Med Triumph på Vestlandet: På taket av Norheimsund

Det har drøyd litt med rapporten fra det siste RUNet vårt til Hardanger. Ikke bare fordi det har vært travelt og det har manglet tid, men også fordi det har vært en mange inntrykk som har måtte fordøyes slik at de kan omsettes i skrevne ord.

Her blir vel egentlig ord litt fattige

I utgangspunktet var dette et relativt kort RUN. Fra Trengereid til Norheimsund og så ett pitstop hos Styrk, deretter en fin tur langs Hardangerfjorden, via Mundheim, Eikelandsosen, Tysse og deretter hjem. En tur vi har tatt mange ganger tidligere, men faktisk aldri blir lei av. Her er det så mye flott å se hele veien. Knall blå fjord, fjellene som går helt i sjøen og er hvite å fine på toppen danner fantastiske kontraster og kunne vært tatt ut av hvilken som helst reisebrosjyre. Langs hele ruten er det flust opp med nydelige steder som fortjener ett stopp, Enten for å ta et flott bilde eller rett og slett bare nyte synet av en del av distriktsnorge som er i live. Alt er velstelt og bærer bud om rikdom. Kanskje ikke i form av penger, men av samspill med naturen, kulturarv, ansvar og harmoni. Måtte aldri AS Norge bli så opptatt av kroner og profitt at vi ikke ser oss råd til å holde slike steder i livet for å kunne spare noen kroner.

Burde gå an å finne roen her.

Styrk koser seg i solen

Mens vi kjører her midt i det vakreste av Fjord Norge snurrer det mange tanker fra besøket vi nettopp hadde hos Styrk, høyt over sivilisasjonen i Norheimsund. Allerede før vi kom opp var vi bergtatt av utsikten. Vi så ned på en gammel trebåt som seilte bedagelig utover fjorden. Strålende solskinn fra en skyfri himmel sammen med en lett fin bris fikk fjorden til å blenke ekstra sjøen og i bakgrunnen ligger Fonna majestetisk strekt ut mellom noen fjelltopper. Nesten et under at alle mann klarte å holde seg på veien.

Vel oppe hos Styrk er det en imponert gjeng som stiger av syklene og trer inn i Styrk sitt rike. De to rødmalte husene, nesten 20 hundre år gamle, lå nydelig inn i terrenget og var knyttet sammen på en veldig fin måte med et svært tilpasset nybygg. Foran husene var det noen bratte bakker ned til ørretdammen som visstnok skulle ha huset 27 ørreter tidligere. Nå var det bare en igjen som faktisk ble foret på brunsnegle. Iflg Styrk likte den det, så værsågod her er tipset hermed formidlet videre om det noen som har slike upopulære kryp i hagen.

Hage idyll

Styrk stilte både med kaffe og wienerpølse, så vi fikk en riktig så hyggelig tid i hagen. Husene hadde ikke alltid stått der oppe i åsene over Norheimsund kunne Styrk fortelle oss. Det eldste hadde en fortid fra Strandbarm, mens det andre hadde vokst opp i nærheten av Jondal om jeg husker rett. Det hadde den nåværende eieren oppdaget da han hadde vært på veterinær oppdrag der inne. Huset var delt i to og om han var interessert kunne han få det. Monteringen der oppe i åsen må ha vært et møysommelig arbeid, men hadde fungert som en slags terapi for eieren som hadde mistet en sønn i drukning, Uansett er det et nydelig arbeid som er blitt utført og husene ser ut som om de alltid har lagt der.

Men, det var ikke bare fasaden og hagen som imponerte. Styrk er en som tydeligvis en samler sjel med sans for detaljer. Overalt var det plassert små interessante ting. Ikke nødvendigvis i en sammenheng eller med en slags rød tråd, men som selvstendige objekt. Dette var med å skape en utrolig varm og lun atmosfære inne i de gamle husene. At ungene hans sammenlignet stedet med et museum kan vi godt skjønne.

Oppover Mundheimsdalen kjenner vi at temperaturen har begynt å falle. Det begynner å gå mot kveld og solen befinner seg nå stort sett under fjellkammene uten at vi direkte savner den lave kveldssolen rett i fjeset. Etter et lite stopp i Eikelandsosen for å si takk for laget til Bjørn, gikk turen videre via Tysse og deretter var det hjem til hver vårt. Enda et RUN med masse inntrykk glir over i historiebøkene.

En stor takk for at vi fikk komme på besøk. Styrk Vi kommer gjerne igjen.