I 1983 fikk jeg min første Triumph motorsykkel. En T140D US Special med kun 4000 km på nakken. Denne ble en trofast venn og sammen reiste vi land og strand, med Italia som sørligste og Nordkapp som nordligste punkt. Et sted midt på 90-tallet ble MC karrieren tonet ned og Triumphen solgt til fordel for seilbåt. I denne perioden utgjorde en BSA BM33 den aktive delen av mitt MC-liv. I oktober 1999 var det imidlertid igjen klart for en ny T140 i garasjen. Denne gang en 1982 modell. Hver dag, minst 10 måneder i året, tok den meg til å fra jobb i de neste 4 årene. Årlige 15ooo km klarte den med glans. Hvem sier at dette ikke er driftsikre sykler. Men vinterkjøringen hadde sin pris. Salt og skit trengte inn over alt og til slutt var det ingen utvei. I 2004 ble sykkelen strippet totalt for å hindre at rust og annen elendighet skulle få ta knekken på den. Rammen ble lakket og foringer og lagre skiftet. Toppen fikk en refresh med blant annet nye ventiler.
Vinteren 2007 fikk den selskap av min datters Yamaha Dragstar 125 og såg plutselig både sliten og puslete ut sammen med denne. Dette satte fart i planene om å få frisket den opp, også på den ytre siden. Med ny lakk på tank og sidedeksel ble det nå en virkelig flott sykkelen. Til tross for dette, vokste tankene om en moderne Triumph mer og mer. Etter diverse søk på FINN.no ble interessen for Sprint ST stadig større. Da jeg oppdaget at det var en slik til salgs kun 15 min. unna, var det klart for å ta en titt. Dette var en 2000 mod med komplett veskesett og hele pakken. Sykkelen var dessverre i klargjort og vinterlagert skit og blankslitte dekk gav ikke noen spesiell tiltro til akkurat denne sykkelen. Men, det var flere der ute, faktisk mange. Neste sykkel var en rød 2000 mod i Stavanger. Denne fremstod adskillig mer tiltrekkene og jeg valgte å gå for denne.
På turen hjem fra Stavanger ble vi gode venner og jeg falt umiddelbart for den sterke og fleksible motoren. Lettkjørt var den også og fulgte sporet du valgte gjennom svingene som om den gikk på skinner. Sittestillingen er fremoverbøyd og etter å ha sittet rett opp og ned i over 25 år føltes dette svært uvant. Det fungere fint i svingene og når du har litt fart, men småkjøring kan i perioder bli slitsomt for håndleddene. Jeg montert derfor "bar-raisers" som løfter styret ca. 35mm og etter dette ble sykkelen mye bedre.
Tanken var i utgangspunktet å selge T140'en, men siden syklene har svært ulike egenskaper og utfyller hverandre i forhold til hvordan de skal brukes, er det foreløpig utsatt på ubestemt tid.
En ledning som hoppet av på switchen gav oss en ufrivillig overnatting langs Drammensveien i 1986. En historie som gir mange gode minner i dag.
'82 modellen slik den så ut da jeg kjøpte den i 1982. Bakskjermen er kortet og blinklys fjernet, ellers helt grei brukssykkel. Sykkelen ble kjøpt usett fra Oslo og gikk ikke skikkelig da jeg fikk den. Etter mye testing og feiling viste deg seg at det skyltes en dårlig pluggledning (?)