I vesterled på neste RUN - torsdag 3.september

Denne gangen hadde vi tenkt å legge Triumph Run vestover, nærmere bestemt Austevoll. Dette er et ukjent motorsykkel området for de fleste. Men, mange nye broer har gjort at Austevoll kan gi oss en spennende tur helt ut i havgapet. Vi tar en ferge fra Krokeide kl. 17.35 og ber folk om å møtte direkte på kaien. Hjem igjen tar vi sikte på å ta en ferje kl. 20.55 fra Hufthammar.
Vi legger opp til en tur på mellom 7 og 10 mil rundt på øyene, så det blir endel kjøring denne gangen også. Vi vil prøve å komme oss helt ut til havet slik at vi kan nyte naturen også. Om det er nødvendig med bade bukse må den enkelte vurdere selv. Dersom det blir tid til det, satser vi på å ta en kaffe pause i Bekkjarvik.

Vi håper det er mange som har anledning til å stille på denne turen

Tropevær og stengte veier på Triumph RUN

Tropevarme og tørre fine veier inn til Modalen. Regn og stengte veier pga ras på hjem turen. Joda, det ble en minnerik tur denne gangen også for de 7 deltakerne på høstens første Triumph RUN.
Det begynte som det pleier. Med en overopphetet møteplass ved Øyrane Torg i Arna. 26 grader bikket kvikksølvet mot og hadde det ikke vært for Yr's utvetydige prognoser om at ett betydelig regnvær skulle komme inn i løpet av kvelden, hadde nok plassen blitt fult opp av kjøresugne Triumph entusiaster.

Uansett, 7 ivrige Triumphere var klar til take-off når klokken var 17.30 og vi kunne starte turen mot Modalen. Innover mot Dale fulgte vi stort sett trafikken. Det gikk i et greit tempo og vi kunne virkelig nyte denne herlige sommerkvelden. Like etter Dale svingte vi av mot Romarheimsdalen. Digert kryss og flott vei, akkurat i krysset, men det endrer seg fort.

Mo - 33 km står det på et skilt. Dette bør gå fint, klokken er ca. 18.10 og vi bør lett kunne rekke kroa i Mo før den stenger kl. 1900. 60 km/t i snitt er jo ikke noe problem, normalt. Veien innover til Stamnes er imidlertid svært smale og svingete og innbyr jo ikke akkurat til de høyeste fartene. Faktisk er det slik at når vi når igjen en tråsykkel ikke bare uten videre kan kjøre forbi. Til det er det for smalt. Det er imidlertid svært lite trafikk på veien og vi kan stort sett bare dure i vei og ankommer Mo ca. 1845. Altså i god tid før stenge tid.

På kroa får vi god service. Vår Islandske vertinne kan by på både supper, middag og fristende kaker, så her er det noe for en hver smak. I den flotte varmen finner plass ute på kaien og nyter mat og drikke i flotte omgivelser. Mens vi sitter her kommer den første regnbygen og den virker litt små hissig. Heldigvis finnes det en overbygd del av kaien som vi kan sette oss under. Her sitter vi en god stund og prater om løst og fast før vi til slutt må krype til korset og finne fram regnjakken og gjøre oss klar til returen som er planlagt via Romarheimsdalen.

Vi har ikke kjørt mange kilometrene før vi kommer til en veisperring. Ras! Det har gått ras lengre fremme blir vi fortalt. Veien vil bli stengt til i morgen ettermiddag, minst, er det vi får vite. Dessverre er det ingen som kan si noe om hvor stort det er eller hvor langt det er til. Vi bestemmer oss for å finne ut om vi kan komme forbi og flytter sperringen slik at alle kan komme seg videre.

Det er ikke så langt å kjøre før vi ser problemet. Store steiner og noe busker ligger i veien, men for oss er det ingen problemer å komme forbi. Vi passerer rasstedet og fortsetter turen. Til vi kommer ut på E39 regner det tildels kraftig, men derfra og til vi tar ett lite stopp på bensinstasjonen på Breisten er det nesten opphold. Varmen gjør at det blir en svært fin tur.

Takk til alle som var med å gjorde dette til nok en flott Triumph RUN. Det er veldig kjekt at vi også på denne turen fikk bli kjent med nye Triumph fjes. Neste RUN blir torsdag 3. september. Da tar vi turen til Austevoll og møter derfor direkte på ferjekaien på Krokeide kl. 1730. Mer info om dette kommer senere.

I raced a Harley today

Denne historien er hentet fra et Sprint forum jeg er medlem av. Det er god lesning en slik fuktig søndagsmorgen vi har på Vestlandet i dag. Kos dere.

I raced a Harley today and after some really hard riding I managed to PASS the bloke. I was riding on one of those really, really twisting Devon sections of road with no straight sections to speak of and where most of the curves have warning signs that say "Max Speed 15 MPH".

I knew if I was going to pass one of those monsters with those big-cubic-inch motors, it would have to be a place like this where handling and rider skill are more important than horsepower alone.
I saw the H-D up ahead as I exited one of the turns and knew I could catch him, but it wouldn't be easy. I concentrated on my braking and cornering. Three corners later, I was on his mudguard. Catching him was one thing; passing him would prove to be another.

Two corners later, I pulled up next to him as we sailed down the hill. I think he was shocked to see me next to him, as I nearly got by him before he could recover. Next corner, same thing. I'd manage to pull up next to him as we started to enter the corners but when we came out he'd get on the throttle and outpower me. His horsepower was almost too much to overcome, but this only made me more determined than ever.

My only hope was to outbrake him. I held off squeezing the lever until the last instant. I kept my nerve while he lost his. In an instant I was by him. Corner after corner, I could hear the roar of his engine as he struggled to keep up. Three more miles to go before the road straightens out and he would pass me for good.

But now I was in the lead and he would no longer hold me back. I stretched out my lead and by the time we reached the bottom of the valley, he was more than a full corner behind. I could no longer see him in my rear-view mirror.

Once the road did straighten out, it seemed like it took miles before he passed me, but it was probably just a few hundred yards. I was no match for that kind of horsepower, but it was done. In the tightest section of road, where bravery and skill count for more than horsepower and deep pockets, I had passed him. though it was not easy, I had won the race to the bottom of the valley and I had preserved the proud tradition of no holds barred riding.

I will always remember that moment. I don't think I've ever pedalled so hard in my life. And some of the credit must go to Raleigh, as well.
They really make a great bicycle...

Er det noen som kan hjelpe?

Hei Triumph entusiaster.

Jeg har nettopp kjøpt en Triumph Legend 900, 2000 modell. Er det noen som har en bra løsning for montering av top-box; Givi eller lignende?

Jeg har ikke tatt bilde av min sykkel ennå, men fant noen bilder på Finn. Min har påmontert sissybar, som det ser ut som jeg må ofre for noe annet. Har vært i kontakt med en som skal selge sin Thunderbird i Kr.sand, den med røde striper i setet. Forrige eier ser ut til å laget en løsning som jeg er ute etter. Har også snakket med han som skal selge den med 3 store Hepco Becker vesker. Men den løsningen er muligens noe voldsom for meg, og jeg har allerede små Triumph sidevesker tekstil. Ønsker primært å få festet en Givi top-box som jeg kan kjøpe av min nabo som har en til overs.





mvh Per Kvalnes

Neste Triumph RUN - 20. august kl.1730

Så var det endelig opplegget for neste Triumph RUN klart. På grunn av ferie velger vi å bryte regelen med første torsdag i måneden og skyver den til torsdag 20. august. Vi håper at dette skal gi riktig mange anledning til å delta. Målet for turen denne gangen er Modalen og vi møtes som vanlig på Øyrane Torg i Arna.
På turene våre har vi prøvd å få til et stopp hvor det er mulig å få seg en kopp kaffi eller lignende. Det vil vi gjerne få til denne gangen og velger derfor å fremskynde starten på turen til 1730. Vi er nødt til å starte presis, da kroa i Modalen stenger kl. 1900 på torsdager. Da bør vi rekke inn tidsnok.
Vi håper mange har anledning til å delta og ser frem til nok en fin Triumph tur. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at samlingen er åpen for alle med interesse for Triumph motorsykler, selv om de kommer på en annen sykkel. Legg gjerne inn kommentar om at du kommer, slik at vi har en ide om hvor mange vi blir.
Under kan du se planlagt reiserute.

Vis større kart

Trivelig Lucas Treff

Det ble mørkt før jeg omsider kom meg til Lucas Rally fredags kveld. Innmeldingen var stengt for kvelden og jeg fikk beskjed om å bare finne meg en plass. I lyset fra sykkelen fikk jeg opp teltet og kunne etterhvert ta turen over i messa. Mens jeg holdt på med teltet hørte jeg en kjent stemme fra Arna og visste at det i hvert fall var noen kjente fjes på området.

I messa var det stor stemning og muligheter for å få kjøpt både mat og drikke til hyggelige priser. Egen Lucas trubadur på gitar hadde de også og selv om det ikke var så mange damer til stedet, var det muligheter å få seg en svingom for de som hadde lyst.

For egen del holdt det lenge med noen kalde og litt prat rundt bordene utover natten. Klokken to var det slutt i messa og festen fortsatte en stund til ute på plassen.

Om morgenen våknet jeg til sol og lukten av nystekt bacon. En riktig god start på dagen med andre ord. I dagslyset så jeg nå en meget koselig leirplass med mange små telt inne mellom trærene. Asfalterte veier omkranset telt området og de fleste syklene stod trykt plassert der. Mange fine sykler var det der også.

Det var lagt opp til fellestur, men med 70 mil i bagasjen fra dagen før, droppet jeg denne og brukte heller dagen til å sige litt rundt på plassen å prate med folk. For kun kr. 50,- får en kjøpt både frokost og middag. Ett supert tiltak som gjorde at jeg i hvert fall ikke tok bryet med å lage mat selv. Det var en fin blanding mellom gamle og nye sykler, noe som jeg synes er veldig positivt. Ungdommen derimot glimret også her med sitt fravær og miljøet har helt klart ett rekrutterings problem. Treffet hadde en rolig og avslappet atmosfære og det var virkelig verdt ett besøk.

Får jeg det til å passe er jeg nok på plass neste å også.
Unektelig litt mer SPEED over syklene som bærer Speed i navnet sitt fra Hinckley Triumph'ene enn det som var tilfelle for denne flotte Speed Twin'en her.

Janet sin gamle '76 Bonneville hadde fått en kraftig ansiktsløfning, både innvendig og utvendig og var nå blitt en perle.

Plakat av en slik herlighet prydet gutte rommet mitt på mitten av 70-tallet. Utrolig pen også i 2009.

Ikke noe problem å bli litt gammel utenpå så lenge man er ung inni!

Gunvald Byberg var på plass her også - og kona, Berta, som vanlig med på baksetet.

Fint kjørevær på hjemturen. Her på Haukeli.

Flott tur til Lucas Rally

Klokken 0600 våknet jeg på fredag, ikke fordi jeg måtte, men fordi jeg var spent på det som skulle skje i helgen. I garasjen stod Sprint'en pakket og klar for tur og været var lovende. Ikke piss regn som forrige helg da vi var til Notodden. Formålet med turen denne gangen var tredelt.

Først skulle jeg kjøre til Classic i Tønsberg for å levere Sprinten på velfortjent hoved service etter 43 000 feilfrie kilometer. Deretter skulle jeg få overlevert familiens nye kjeledegge - en flett ny Street Triple R, riktig nok i strupt versjon med kun 34 hk for å tilpasse den yngre garde, men dog. Jeg skulle så kjøre med R'en til Evje for å delta på Lucas Rally. En totalt distanse på 70 mil, så det var bare å komme seg avgårde og begynne å nyte.

Jeg stilte på ferjekaien på Hatvik klokken 7 om morgenen og trillet inn på bensinstasjonen på Haukli like etter kl. 10 etter en fantastisk tur. Varmt, overskyet og tomme veier - kan det bli bedre? Vi, Sprinten og meg, hadde danset oss av gjennom landskapet i pur glede og var kjempeopplagt etter turen over fjellet.

Fra Haukeli gikk turen til Seljord, Bø og Gvarv, Ved Gvarv forlot vi rv. 36 og la kursen nord øst om Norsjø. Bortsett fra noen parti med litt dårlig dekke var dette inspirerende mc veier, selv om vi ikke hadde utsikt mot vannet. Fra Skien gikk turen videre på rv. 32, en av mine favoritter i området og deretter 306 via Hvarnes og Andebu og til Sem. 32 var som vanlig artig, men 306 ble litt for liten for Sprinten.
Den ser rå ut denne fly inspirerte Rocketen - og det er den.

Hos Geir var det som vanlig fult kjør og han var derfor ikke helt klar med R'en når jeg kom. For å sysselsette meg sendte han meg ut på en prøve tur med en Rocket 3 han hadde stående. For en sykkel, det var helt rått. Hver gang jeg ga gass var det som om jeg ble påkjørt bakfra, uansett turtall. Den bare økte og økte til slapp gassen. Det var som om å bli skutt ut av en kanon. I svingene var det ikke like imponerende og jeg tror at man må ha en god del trening før man kan kjøre anstendig på de veiene jeg liker å kjøre på i hvert fall.
Slik så den ut når den ble levert - klar for å inspirere en ny generasjon motorsyklister

Turen til Evje på Street Triplen var en artig opplevelse. Det var jo spennende hvordan det ville arte seg med bare 34 hk og jeg må si at jeg ble positivt overrasket, ja til tider meget imponert. Selv om toppfarten ikke er allverden, er draget der hele tiden. I bøtter og spann. For en som er vant til 125cc vil det kanskje til og med virke ekstremt. Motoren drar så villig på det lave turtallet at det er en fryd. Jeg valgte å kjøre små svingete veier hele veien til Evje og der fikk virkelig sykkelen kommet til sin rett. Den er så lett kjørt at det nesten er skremmende. Man føler seg hjemme umiddelbart og får nærmest en følelse av at man er i ett med sykkelen. Dempingen er hard og selv om det til tider var særdeles ujevnt underlag var det aldri tendens til å gi etter noe sted. At bremsene også er av beste klasse fikk jeg testet i Kvinherad på veien hjem da en bil plutselig trengte hele plassen.

Da jeg ankom et feststemt Lucas Rally i ellevetiden om kvelden var jeg godt fornøyd med dagens kjøring. I lyset fra Street'en var det bare å få opp teltet og henge seg med på festen.

Det kommer en egen artikkel om treffet snart.

Lucas Rally til helgen

Førstkommende helg (7. - 9. august) er det igjen klart for Lucas Rally på Evje. Treffet er åpent for alle Britiske motorsykler, gamle som nye. Treffet samler rundt 100 personer hvert år. Du kan lese mer om treffet på http://www.lucasrally.com/
Jeg vurderer å dra nedover, så om det noen som vil kjøre sammen med meg er det bare å gi en lyd.