Til tross for at gradstokken strevde med å komme over 10 grader og sønnavinden pisket hardt over Bømlo denne 1. mai dagen, var det bare blide fjes å se på dagens RUN. Besøket på Skjeret Landhandel ble både minnerikt og lærerikt.
 |
| Vilt og vakkert landskap |
Etter en flott tur, først helt vest i Fitjar og deretter på utallige smale og svingete omveier på vår ferd til Brandasund svingte vi inn på Skjeret Landhandel etter ca halvannen time kjøring. Tørre veier og lite trafikk, sammen med sterke inntrykk fra naturen gjorde at det var god stemning når hjelmene nå skulle av.
På kaien ble vi møtt av Bjarne Waage som i dag driv landhandelen var snau med å sett i mor i gang med å trekke kaffi til gjengen. Dessverre var resten av dagens bollebeholdning allerede fryst ned til senere anledninger. Tyskerne skulle nemlig ha både boller og varmt øl når de kom på besøk. Vi derimot, klarte oss fint med is og kaffi. Vi var jo tross alt på MC tur.
 |
| Ingen sure miner om en må vente litt på kaffien |
En kan vel ikke akkurat si at det "kokte" på Skjeret denne søndagen og det gjorde at vi fikk ekstra god service av Bjarne, som forøvrig er sønn av den sagnomsuste Nillo på Skjeret. Han fortalte villig vekk om livet her ute i havgapet både i dag og i tidligere tider. Med sine 81 år er han fortsatt i full vigør. Selv etter at Nina (stormen) prøvde å gjøre ende på han januar 2015 skjønner du at her er det livsvilje. At hoften fortsatt plager han kan du se, men som han sa; "du kan ikkje setta deg ned, då e det slutt".
 |
| Ole vurderer om dette kan være et bra yrkesvalg |
Etter at både kaffi og is var borte var det tid for omvisning. Først for å se på en blakket som sønnen til en av hans gjester hadde fått satt opp etter sin fars bortgang. Faren, en tysk kjøreskolelærer av den litt store type, rett og slett elsket å komme til Brandasund. Det var likesom hele meningen med livet. Med sin, alt annet enn atletiske kropp hadde han formelig veltet seg i og ut av båten på sine fisketurer. Jeg må innrømme at jeg så for meg en hvalross når Bjarne fortalte om det.
Til slutt på runden var turen kommet til den originale butikken til Nillo. Ikke rare størrelsen akkurat, men alt var utnyttet. Også taket, hvor det var tett i tett med kroker som det hang ulike varer i. Og vareutvalget virket å være absolutt alt mulig. Virkelig ett artig skue. Vi måtte likevel videre og det bare å takke for gjestfriheten og omvisningen og sale opp igjen. Vi kommer nok garantert tilbake.
 |
| Det ble ikke den helt store omsetningen på oss idag, men servicen var upåklagelig likevel |
Etter en liten tur over på andre siden av sundet for å konstatere at cafen og puben ikke var åpen bar det tilbake mot tettere befolkede steder. Siden de nevnte bollene ikke var tilgjengelig og vi faktisk hadde vært på tur en riktig lang stund allerede, var det på tide å finne et sted å spise. Dette er ofte ikke det helt enkleste på slike steder som dette, men til vår store overraskelse var det en åpen cafe med skikkelig god mat og store porsjoner på kjøpesenteret på Svortland. Faktisk var det Komle på menyen for de som er glad i det.
 |
| Bjarne i Nillo sin butikk |
 |
Ikke altfor stor etterspørsel
etter disse vil jeg tro |
På hjemveien bestemmer vi oss for å ta fergen fra Jektevik og over til Hodnanes. Derfra var planen å legge kursen mot Sævareid via Våge. Men, vi var ikke mer enn kommet oss av fergen før det begynte å regne. Ikke mye, men nok til at planene ble revurdert når vi kom til Våge og det lå en ferge klar til avgang der. Etter en hel dag med tørre veier ble derfor for fristende og vi vinket farvel til Bjørn, som jo bor like ved Venjaneset og følte det enklest å ta seg hjem den fergefrie veien.
Dermed var det slutt på nok et flott RUN. Syv sykler var kanskje litt mindre enn vi hadde håpet på, men vi som var med angrer definitivt ikke. Neste tur blir allerede førstkommende fredag, så vi er i gang enten værgudene vil eller ikke.
Takk for turen folkens.
 |
| Plassutnyttelse i særklasse |
 |
| Dagens rute |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar