Værmessig har 2008 vært en drøm av en sommer og det er imponerende hvor lett vi tilpasser oss en verden full av sol og varme. All planlegging blir øyeblikkelig gjort utfra en tanke om at det fine været skal vare evig. Slik er det også når jeg og Dag skal reise hjem fra Oslo etter å ha seilt en Diva 38 fra utstillingen "Båter i sjøen" i Sandvika tilbake til Orust.Vi har godt med tid og har virkelig tenkt å nyte turen hjemover mot Bergen og på forhånd har vi bestemt oss for å dra via Kongsvinger og så videre nordover mot overnatting i Stryn. Totalt vil dette gi oss dobbel så mye moro som om vi kjører den korte veien. Eller 965 km for å være nøyaktig. Under viser den planlagte reiseruten.
Vis større kart
Men, nå når vi står her i Oslo, klare til å ta fatt på turen, er det noe som ikke stemmer. Det regner her, men er sol hjemme. Uhørt. Hvis vi tar den planlagte turen vil vi ende opp med å kjøre nesten 1000 km i regn og det frister ikke. Vi bestemmer oss derfor for å kjøre korteste veien, som er gjennom Hallingdal og over Hardangervidda.
Fø
rste stopp blir Hallingporten hvor vi får oss en god middag. Her er det også på sin plass å justere antrekket litt i forhold til den økende nedbøren vi har i vente. Med 37 mil igjen å kjøre tillater vi oss ikke noe lang pause her, til det er vi altfor opptatt av å komme lengst mulig før det blir mørkt.
rste stopp blir Hallingporten hvor vi får oss en god middag. Her er det også på sin plass å justere antrekket litt i forhold til den økende nedbøren vi har i vente. Med 37 mil igjen å kjøre tillater vi oss ikke noe lang pause her, til det er vi altfor opptatt av å komme lengst mulig før det blir mørkt.10 mil senere er vi kommet til Geilo og tar en ny stopp for å mote oss opp til å kjøre over fjellet. Vannet har etter hvert kjølt oss godt ned og vi trenger en pause for å få i oss noe varm drikke. 7 grader står det på gradstokken og nå ventet Hardangervidda!
Vi passerer Haugastøl og Ustaoset og fortsatt pisker dette tette yret rett mot oss slik at en i perioder må kjøre med åpent visir dersom en skal ha en mulighet for å se skikkelig. Vi legger likevel merke til en bil som blinker mistenkelig med lysene i det vi møter ham. Er det noe på gang her ? Like etter møter vi en motorsyklist og når han omtrent ligger i asfalten med flat hånd og kraftige nedover bevegelser er vi sikre. Her er det bare slakke av og se etter politi. Ganske riktig på den lengste og mest oversiktlige flaten på Hardangervidda står det to våte og kalde politimen i sip regnet og sikter på oss med en laser måler. Vi putrer forbi i 70 og gliser til de. De ser ut til å ta det med godt humør og gliser tilbake.
2 km etter politiposten slutter det å regne og veiene blir tørre. Du verden for en god følelse. Vi kan nå åpne på litt mer og nyter det fine veidekket
på vidda i fulle drag. Det er litt å vente på fergen og vi benytter anledningen til å ta en liten strekk på beina før vi kjører ombord. Det er nesten ingen biler, men som vanlig er det en "arme Lars" som absoulutt vil ha oss skivst bort på siden slik at vi skal komme oss sist av. Det driter vi selvfølgelig og kjører først av fergen og får en herlig tur til Norheimsund i de siste restene av dagslys. Her en sist stopp før vi durer over Kvamskogen og hjem til Os.
