Kjiip avslutning på ferien

Da alt bare var lutter glede - fra Omis. Kroatia

Etter noen fantastiske uker på motorsykkeltur ble det en brå slutt for min del i dag. I strålende sol var vi en blid gjeng som kom ut fra hotellet i Liberec for å gjøre syklene klare til neste etappe på vår reise. Sjokket var derfor stort da det gikk opp for meg at min sykkel var blitt borte i løpet av natten.

Og så her da, her vi virkelig følte oss trygge. Etter å stått parkert midt i sentrum av både Zagreb og Wien drømte vi ikke engang om at noe slikt kunne skje i dette rolige utkantstrøket vi nå befant oss i. Strøkent hotell med video overvåket parkeringsplass, hva kan gå galt.

Ett av de aller siste bildene av Sprinten - i en bakgård i Zagreb

Vel etter halvannen time på det lokale politikontoret begynte det sakte men sikkert å gå opp for meg at det kanskje ikke blir flere turer på meg og Sprinten sammen. 100 000 km var kanskje det vi fikk gjennom disse syv årene vi har delt. Nå er det bare å leve videre på minnene og ergre meg litt over at det som oftest er andre sine sykler som blir fotografert når vi er på tur.

Det er selvfølgelig lov å håpe enda, men når jeg nå forlater Tsjekkia om en time uten sykkel er det vel å innse at jeg må ut på markedet etter ny sykkel. Jeg kan jo selvfølgelig kjøpe en ny Sprint, men selv om den jeg hadde nok så helt original ut var den nok betydelig mer customisert enn det jeg egentlig var klar over. Det skjønner jeg nå når jeg tenker etter. Uansett må jeg bruke litt tid for å se om det kan skje mirakler fra det Tsjekkiske politiet og få summet meg litt.