Tre Sprinter og en Legende

Tre Sprinter og en legende klare for tur.

Å ha god tilpasningsevne, være sta og ivrig er gode egenskaper å ha, særlig om en skal være motorsyklist på Vestlandet i disse dager. Når dagens RUN ble planlagt, var det gode værutsikter for dagen både på Yr og Storm. Men, den ble stadig endret og i går kveld så det alt annet enn lyst ut.

På vei til Jondal

Det var likevel noen som trosset værvarslene og hadde stått opp denne fri torsdagen i mai. Når klokken hadde passert 10:00 med nesten ti minutter var det tid for å sette kurs mot Tørrvikbygd. Tre Sprinter, to ST'er og en RS, pluss Ole's Legend utgjorde reisefølge denne gangen. Foruten min egen, var det Truls, som kanskje hadde sin siste tur 955'en sin, og Tore på sin nydelige Sprint RS. 

I jevnt og fint tempo førte Truls oss trygt over Kvamskogen og ned til Norheimsund. På Kvamskogen lå fortsatt snøen like i veikanten og temperaturen datt ned til rundt 6 grader. Ingen tegn på vår med andre ord. 

Fra Norheimsund var det veiarbeid og redusert fart. Det siste trengte du nok ikke noe skilt for å forstå. Kliss våt leire/jorddekke fortalte oss tydelig at dette ikke var noe bra føre. Farten ble dermed svært lav og selv da var det vanskelig unngå at en sladdet. Heldigvis var vi blitt advart på forhånd så det gikk an å ta forhåndsregler. Når vi kom til Vikøy var det omsider slutt på veiarbeidet og veiene lå tørre og innbydende foran oss. Nå kan vi endelig gasse på tenkte jeg, men den gang ei. Her hadde det tydeligvis kjørt mang en skitten lastebil før oss. Støv skyen bak Truls, som kjørte først, var formidabel og selv om veiene var tørre, var det langt fra noe godt grep.

Planen var å dra over til Jondal og deretter opp til Folgefonna. Dessverre hadde det kommet så mye ny snø de siste ukene at man ikke hadde klart å holde veien åpen. Det ble derfor til at vi satte kursen direkte mot den nye Jondalstunnelen. Men, i kjent norsk tradisjon, er dette dessverre nok et eksempel på stykkevis og delt veibygging. Frem til den nye tunnelen, som skal være ett nytt øst/vest alternativ, er det ikke gjort noen verdens ting. En korting av reisetiden på 40 minutter sies det at man skal oppnå med tunnelen. Ja, det må være hvis alle kjører motorsykkel. For her var det skikkelig smalt og svingete og det er ikke vanskelig å se for seg store trafikale korker her når trafikken øker ut over sommeren. Helt utrolig at man kan fikse tilførselsveiene samtidig mens man bygger tunnelene. Da trafikken var liten. 

Tore's meget vakre Sprint RS

Ja,ja, Vi fikk i hvert fall ingen problemer, men koste oss innover mot bunnen av Maurangerfjorden. Mens vi hadde kjent på den rå og kalde luften på Kvamskogen, ble det nå varmere og varmere. Og rundt en sving like før vi kommer til Gjerde, innerst i fjorden, var det som om vi kjørte rett inn i en varmestue. Varm føn vind la seg rundt oss som et teppe og det var som om å komme til himmelen. Det skal bli virkelig herlig å kjøre, hvis sommer kommer i år også. Jeg kjente det - og jeg nøt det.

Vilt og vakkert i Sundal

I Sundal tok vi en liten stopp og nøt den fantastiske utsikten oppover mot Bondhusbreen. Et virkelig mektig stykke norsk natur. Litt pussig med Sundal egentlig. Plassen er virkelig en perle, men de gangene jeg har vært her før, er vi stort sett i selskap med utlendinger og en og annen seilbåt. Det tiltross for at det pga fallvindene ikke er mulig å seile inn her. Hvor de norske turistene blir av må gudene vite. Det er mange som burde tatt seg litt bedre tid til å bli kjent med sitt eget land. Vi har mye å by på vi også.

Fra Sundal gikk ferden videre til Furubergfossen som i dag hadde en meget god dag med masse vann. Ganske imponerende syn faktisk og vel verdt en stopp for å ta nærmere i øyesyn. 

Har aldri stoppet ved Furubergfossen tidligere, men det anbefales. Imponerende!

Turen videre til Rosendal gikk som en drøm. På tørre, svingete og biltomme veier var det bare å nyte turen i fulle drag. Vek fremme i Rosendal var det tid for en rast. Og hvilken rast. Her var det rigget til for garasje party med både stoler, bord og grill. En innertier med andre ord. Mens Truls var grillmester gikk vi og beundret den 70 kvm store isolerte garasjen hans. Her var orden og stil og god plass til både Sprinter og biler. Ikke fritt for at det var enkelte som ble litt misunnelig. 

Grillmester Truls i sving.

Benket rundt bordet, med kaffekopp og god mat, gikk praten livlig, I tillegg til vi som hadde kjørt tur, stakk også Harald innom, en kamerat av Truls og Tore som kjører Daytona når han ikke er på tur med hunden som idag. Tiden gikk fort, og når undertegnede følte på at det var på tide komme seg videre, var ikke klokken 1300, men 1430. Her hadde rett og slett kost oss. 

Her var det mye lått og løye og to timer gikk som en vind!

Naturligvis enda en Sprint inne i garasjen. :)

Jeg og Ole satte kursen hjemover nå og mette på både mat og artige historier, gjorde det ikke så mye at det begynte å regne når vi kjørte i land på Gjermundshavn. Vi tok korteste veien med ferge til Hatvik og med fergekort, hadde tre ferger på dagens tur, bare kostet oss 80 kroner.

Takk for turen til alle som var med og spesielt takk til gjestfriheten hos Truls. Vi kommer gjerne igjen en annen gang,