Tigre på grustur

På en av torsdagene i august i fjor, stod fem fullpakkede Tigre og en Honda på en besinstasjon på Voss, klare for tre dager med teltliv og grus under dekkene.


Første etappe var fjellheimen i område rundt Vats og gikk via Aurland. Været var varmt og fint og veiene tørre. Hærlig MC-vær med andre ord.

Etter å ha troklet oss mellom sauene oppover fra Aurland var det tid for å svinge inn i vilmarken ved Hovet. Den første strekningen på grus lå nå foran oss. For å kjøre på disse veiene bør en ha gjort et bra orienteringsarbeid på forhånd. Her er det masse stikkveier og lite skilting.

Akkurat plass til en liten camp.

Ståle på morgentur

På denne turen var det meningen å prøve ut Rever, en navigerings- og sporingsapp, for å se om den kunne navigere oss på rett vei. Stort sett gjorde den det, men vi havnet likevel litt utenfor løypen da campen for natten skulle finnes. Men, vi fant oss likevel et flott sted som akkurat hadde plass til de seks syklene og teltene, samt en tarp og et bål. For heldigvis hadde Ståle med en tarp, for like etter at leiren var satt opp begynte det å regne. Først litt forsiktig før det økte på mer og mer. Vi fikk likevel en herlig kveld der vi var samlet under tarpen, med et bål i mitden.

Vi våknet til en flott og stille morgen. Her, langt i fra allfarvei på 1100 meters høyde, var det ingen biler eller andre ting som forstyrret freden. Regnet hadde gitt seg og det var allerede i ferd med å bli en deilig dag.

Jens og hans vellustyrte Tiger ledet an på turen

Klokken 1000 var vi klare for tur. Etter litt initelle problemer med navigeringen, muligens pga manglende tlf dekning, var vi på sporet igjen. I ett småkupert landskap bar det av sted på smale gruslagt veier. Vi var nå langt over tregrensen og med vidder og fine vann. Men, også anleggsarbeid i form av demninger og hyttebygging.

Etter en stund kommer vi inn på asfalt og Jens er ikke fornøyd. Til tross for at Rever og andre navigatorer sa vi skulle fortsette på denne asfaltveien i 14 km til, ville han  ha oss inn på en grusvei som tilsynelatende gikk opp igjen i fjellheimen. Vi skal jo kjøre grusveier var hans mantra. GPS’n fikk viljen sin til slutt og vi fortsatte til Leveld hvor vi tok av mot Hemsedal på den såkalte Fanitullvegen.

En tur over Fanitullsvegen anbefales alle en tørr fin sommerdag. 

Fanitullvegen er en herlig høyfjellsvei i ett småkupert terreng. Veien går langs Reineskarvet, forbi seterstøler og små vann og kommer ned på toppen av skianlegget i Hemsedal. Veidekket er utmerket og selv om dette er en grusvei, kan den kjøres av alle typer sykler. I hvert fall når det er tørt.

På vei til Liagardane traff vi plutselig på kjentfolk 

Etter lunsj i Hemsedal, gikk turen ned til Gol og der vi så svingte opp til Liagardane og nye mil med grusvei. Denne gangen var det en brei fin vei, kanskje med litt mer løsgrus en de vi hadde kjørt så langt. Veien måtte vi dele med hytteturister og storfe, så det var fortsatt noen utfordringer. Denne veien endte opp i Bagn som ligger i feil dal i forhold til Nesbyen, som var dagens etappemål.

Men, Jens hadde kontroll, og det gikk en grusvei over fra Bagn til Nesbyen. Dette var kanskje den mest spennende på turen. Ikke utsiktmessig, men kjøreteknisk. Her var det tett skog og store stabler med tømmer advarte oss om hva som kunne komme i mot oss rundt en sving. Nå var det nemlig tilbake til en bilbredde og stort sett løs grus overalt. Og, som ikke det var nok, svært svingete.  Men, det som hadde vært skummelt i starten av turen, var liksom helt greit no. Undertegnede, som hadde vært en sinke hele turen, følte selvtilliten og farten stige. Etter sporene i grusen å dømme, var det nok sånn resten av reisefølget også.

Utsikt fra Fanitullvegen

En glimrende dag ble avsluttet med Raspeballtreff i Nesbyen. En 10 år gammel tradisjon i hagen til Even Knappstad. En trivelig kveld i godt lag.

Stadig flere blir bitt av "grusbasillen" og etter denne vellykkede turen, har det blitt enda flere turer på grusete underlag på de fleste i reisefølget.

Takk for turen gutter. Håper vi får til oppfølgeren i August.

På hjemveien prøvde vi oss på våt vei av leire - det gikk ikke helt etter planen kan man si :)

Shit happens