På gamle stier

Første moderne T120 med oss på RUN

Denne gangen var litt av poenget å prøve å finne ut om det har skjedd noe med veiene de siste tredve årene. For å finne ut av det valgte vi i den grad det var mulig å kjøre gamleveien fra Tysse til Eikelandsosen. 


Bare fem sykler var med denne gangen, men med tanke på at det knapt var et døgn siden RUN'et ble annonsert var det slett ikke verst likevel. Fra møteplassen på Trengereid gikk turen til Bjørkheim hvor vi forlot hovedveien ved å svinge til venstre like etter bensinstasjonen og inn på Fv 136. Gamleveien til Kvamskogen. Nydelig motorsykkelvei, men det er ikke vanskelig å skjønne at det tok 2 timer til Kvamskogen tidligere. Vi kjørte gjennom Tysse sentrum og kom ut på hovedveien like etter den nye Tyssetunnelen.

Deretter fulgte vi Rv 48 noen kilometer før vi tok av mot Holmefjord. I Holmefjord kan man fortsetter Fv125 helt ut til Holsund, en flott tur der det også er butikk på kaien. Etter så vi har hørt er den bare åpen om søndagen! Vi derimot, tok litt til venstre og kom inn på den gamle hovedveien. En smal og svinget vei som også har mistet sin fylkesvei status. Asfalten var helt fin, men ellers har tiden stått helt stille. Denne veistubben så ikke ut til å vert gjort noe med siden vi reiste innover her på dans på starten av 80-tallet. Ganske artig og samtidig litt skummelt å tenke på, men her kjørte vi mitt på natten, på vinterføre og med fersk sjåfør, hjem fra dans i Sævareid, Mundheim eller lignende.

Alltid nydelig utsikt i Mundheimn

Når vi først var igang, tok vi også turen rundt Moshovdatunnelen. Også denne strekningen er svingete og tidvis svært smal. Noen utbedringer er det gjort, men tar jeg ikke helt feil er dette sikkert 30 år siden nå. Åpningen av Moshovdatunnelen, ja forsåvidt hele strekningen mellom Eikelandsosen og Tysse har nok betydd mye for de som pendler denne veien og forskjellen fra 1980 og frem til i dag er helt enorm. Selv om vi liker å si at det ikke har skjedd en dritt med veiene de siste tredve årene, så er det nok en sannhet med modifikasjoner. Rett nok har ikke de gamle veiene som er blitt erstattet med nye blitt utbedret og er fortsatt like elendige. Stikker vi fingeren i jorden innser vi nok at det nok er noe vi må leve med og at de store linjene må prioriteres.

Turen hadde så langt foregått i behagelig sommertemperatur. I det vi stakk hodet inn i Mundheimsdalen falt imidlertid, nær sagt som vanlig, temperaturen betydelig. Ikke slik at det bli direkte kaldt men sånn at vi merket det godt.

Nymalte benker er dessverre ikke til å sitte på

Etter en liten strekk og pratepause i Mundheim fortsatte vi innover fjorden. Denne strekningen er en av mine favoritt veier på denne tiden av året. Bak den nydelige blå fjorden ser vi bort på flotte fjell med hvite topper. Luften er skarp og klar og kontrastene skarpe. Ren balsam for en vintertrøtt sjel.

Utelivet på kaien i Norheimsund i form av steder med enkel mat på programmet, er det lite av. Vi endte derfor som så mange ganger før opp på bensinstasjonen. Noen valgte å varme seg på en kopp kaffe, mens andre prøvde å kjøle ned i litt sår hals med en is. Om det virket etter intensjonene er usikkert, men vi var i hvert fall klar for siste etappe over Kvamskogen.

Frykten for svært lav er sjelden ubegrunnet her men denne gangen var vi relativt heldige. Kun i det første partiet var den plagsom, resten av veien var det stort sett skygge. Det ligger fortsatt en del snø oppe på Kvamskogen og det merket vi også godt på temperaturen. At varme i håndtakene er en fin ting å ha fikk vi testet ut her.

Klar for Kvamskogen

Det ble nok et fint RUN det kjennes godt å være i gang med den gode delen av sesongen igjen. På søndag er det Vårmønstring på Festplassen igjen. Vi kjører ikke noe felles opplegg i år, men regener med å se en god Triumph folk der likevel.

Neste Triumph RUN blir 18. mai, så sant at været ikke tuller det til. Vi sees.