Naturopplevelsene i sentrum

En kan trygt slå fast at årets Long RUN bød virkelig på naturopplevelser og på svingete veier. Godt vær og fine temperaturer fikk vi også, i hvert fall i på store deler av turen. I utgangspunktet skulle Jølster være base for høstens langtur, men lav påmelding gjorde at vi laget til en litt mer fleksibel modell istedenfor. Dermed fikk vi anledning til å få med oss enda mer i løpet av helgen.

Det svingte virkelig på årets Long RUN. Her helt i
starten av nedstigningen til Geiranger - liksom litt før svingene starer

Første etappe gikk til Innvik og bød på glimrende kjøreforhold. Vi startet ut i 24 grader og da vi passerte Byrkjelo klokken halv ni om kvelden viste termometeret fortsatt 22. Veldig stor kontrast til forrige Jølster tur i 2011, da vi ankom i omtrent minus grader.

Vilt og vakkert på Dalsnibba

Fredagens etappe var på rundt 38 mil og skulle ta oss til Dalsnibba, Geiranger, Trollstigen, forbi den 1700 meter høye Trollveggen og til slutt til dagens endestopp i Lom. En tur som gav oss hårnålsvinger så det rekker og selvfølgelig mange helt fantastiske utsiktspunkt. Det var nesten som en burde stoppet for hver sving for å ta nye bilder. Bortsett fra tett tåke på toppen av Trollstigen bød dagen på perfekte forhold for både kjøring og for å nyte den vakre utsikten.

Nydelig plass å sitte

Ørnesvingen med utsikt mt Geiranger

Dagens høydepunkt for undertegnede ble nok Dalsnibba og Nibbevegen. Veien som er bygd utelukkende for å la turistene få et ekstra godt overblikk over Geiranger. Utrolig nok ble veien påbegynt tidlig på 1900 tallet og var ferdig i 1939. Først i 2013 kom det asfalt og autovern på veien!

Av med hatten for jobben som er gjort med
utsiktspunktene langs de historiske veiene våre

Ett annet høydepunkt og syn som var egnet til å ta pusten fra en var når de langt over 1000 m høye spisse og taggete fjellformasjonene man kan se fra E136 strakte seg gjennom tåken og opp mot himmelen. Det var rett og slett magisk. Ja, det kan forsåvidt sies om det meste av strekningen ned til Bjorli. Virkelig en perle.

Luksusturing ? Kanskje? Men, denne pensjonerte MC polisen sov alltid på en feltseng ved siden av sykkelen sin. Fikk mer tid til å kjøre når man slapp å ta inn på hytter eller hotell mente han. 170 000 km hadde det blitt så langt!

Både Yr og Storm gav oss liten grunn til å bli på Lom til søndag og vi bestemte oss derfor for å returene over Sognefjellet allerede lørdagen. Meningen var å få tatt noen fine bilder både her og på Tindeveien som vi kjørte etterpå. Men, selv om det ikke var noe særlig med nedbør og veiene stort sett var tørre, hang skyene langt ned over fjellene og tok fra oss den flotte utsikten denne strekningen kan gi oss.

Her er Morten akkurat passert bommen på Tindeveien

s

Siste fjell på turen ble Aurlandsfjellet. For med varmt og fint vær i Lærdal virket dette mye mer forlokkende en gjennom Lærdalstunnelen. Her fikk vi imidlertid lært en lekse om forskjell på været på fjellet og i lavlandet. Det som møtte oss oppe på toppen var nemlig et skikkelig regnvær som pisket i mot oss. I tillegg var tåken tett som en vegg da vi begynte på nedstigningen og sikten mindre enn minimal. Vi kom oss imidlertid trygt ned og etter tørre å fine veier til Voss var lysten på MC kjøring fortsatt stor. Dermed ble det en inspirerende runde rundt Hardanger på noen av oss som avslutning på en flott Long RUN helg på totalt 1100 km.'

Litt lavt skydekke på Sognefjellet denne gangen

Takk for turen gutter.

Einar og Morten nyter utsikten over Trollstigen

Lom - nydelig plass

Dalsnibba

Dalsnibba