Med Triumph på Vestlandet: Når enden er god......

Det skal ikke stikkes under en stol at den siste ukes aktiviteter har gitt visse komplikasjoner og brakt frem noen nye grå hår. At også fredagens avslutnings tur skulle gi oss ett hav av utfordringer kom både uventet og svært ubeleilig. Men, med et positivt, kreativitet og løsningorientert sinn løste ting seg både under service uken og for fredagens utflukt på en veldig god måte.

Jim på plass i verkstedet

Det er selvfølgelig mye som skal klaffe for å få til en slik service uke. Lokaler til å jobbe i må skaffes og klargjøres, overnattingsted må skaffes (og i år - klargjøres), transport må ordnes, arbeidsomfanget på hver sykkel må avdekkes og tidsbruk må estimeres. Til slutt må alt settes i system for å sørge for at logistikken rundt det å få syklene og nødvendige deler på plass til rett tid fungere.

Også i England må ting forberedes. Hver jobb må gjennomgås og aktuelle deler de ikke har på lager må skaffes tilveie og sendes i forkant. I tillegg skal 60 - 70 kg verktøy pakkes.....

Alt så ut til å gå på skinner, men da deler som skulle vært her onsdag, stadig ikke var kommet frem når vi var kommet til fredag begynte varselklokkene å ringe. Trackingen viste at delene var kommet til Norge allerede tirsdagen, men at pakken var skadet. Etter nærmere sjekk viste det seg at det hadde vært brann i en container, men våre deler var OK var meldingen. Fredag kl. 10 ble delene klarert gjennom tollen og vi trodde ting var på gang. Tiden var likevel knapp og for å være på den sikre siden ble det tatt noen telefoner både fra Norge og England. Etter en del om og men, ble det endelig klart - våre deler hadde likevel gått tapt i brannen. Krisen var et faktum.

Henning's Gentlemans edition

Ny deler måtte skaffes til vei og siden JL ikke hadde alt på lager, måtte noe skaffes fra fabrikken. Tiden hadde imidlertid løpt i fra oss og fabrikken var nå stengt for helgen. Her måtte en dermed virkelig snu seg rundt for å løse problemene. Jim & Jay fikk med seg deler slik at de kunne starte arbeidet som planlagt på mandag og med litt endring i rekkefølgen ha hendene fulle til resten av delene kom over på tirsdag etter lunsj. For å klare dette, måtte JL kjøre ut til fabrikken mandagen og hentet det som manglet for så å ta den med første fly til Bergen tirsdag og returnere senere på dagen. En ufattelig service om jeg får si det sånn. Vi kunne jo ikke bare la dere i stikken, sa Dave, vi måtte jo løse problemene. Hatten av for en slik innstilling.

Stor nøyaktighet også når en pakker verktøyet

Resten av uken gikk på skinner og det var fornøyelig å se hvor blide folk var når de hentet syklene sine. Jim & Jay forklarte hver enkelt hva som var blitt gjort og hvordan status for deres sykkel så ut. Alle syklene ble ferdig og så langt virker det som alle er fornøyd.

Helgen skulle avrundes med avslutningsfest på Skjerjehamn og godt over 20 stykker var påmeldt. Dave og kona, Heidi-Jane, var kommet over fra London for å være med. Det samme skulle selvsagt også Jim & Jay være.

Som alle som befant seg på Vestlandet denne helgen vet, var været av det aller beste slaget. Alt lå dermed til rett for å kunne vise frem et Vestland på sitt aller beste for våre engelske gjester. Men, utfordringene var ikke over......

Da jeg stopper på fergekaien på Leirvåg for å ta fergen over til Sløvåg er telefonen full av ubesvarte anrop og meldinger. Budskapet er ikke til å missforstå - Skjerjehamn har rotet det til for oss ved å gjøre en dobbelbooking og vi har ingen overnatting! Krisen er igjen et faktum.

Jens - fikseren!

Skuffelsen av å få en slik melding er total og det er vanskelig å være løsningorientert nå. Jens har imidlertid allerede vært i kontakt med Brekkestranda Fjordhotell, som kan ta imot oss. Skal vi gå for det eller ikke. Fergen legger til kai og en beslutning må taes fort. Tross en viss skepsis velger vi å gå for Brekkestranda og benytter overfarten til å orientere de øvrige som skal være med på turen om endringene i planene. Noen er allerede ankommet Skjerjehamn på dette tidspunktet og har i frustrasjon valgt å returnere til Bergen, Andre har pga av arrangement tidlig neste dag, ikke anledning til å være med på denne noe lengre turen. En annen gruppe har glemt turen eller bare latt være å stille opp uten å gi beskjed om dette og for å si det rett ut, det er skuffende.

Storveis kveld på Brekkstrand

En halvtime senere enn planlagt ankommer vi Brekkestrand Fjordhotell. Hotellet har kastet seg rundt og virkelig stått på for at vi skal få ett så flott opphold som mulig. Og hatten av for Brekkestrand, som med utsøkt mat og flotte rom gir oss de aller beste rammer for festen. Ikke uventet blir Ole's hjemmelagde quiz en utvilsom suksess. Forhåpentligvis er spørsmålene vanskelige, for andelen riktige svar er forbausende lav. Dette vil vi ha mer av senere, Ole.

Den obligatoriske Line-up utenfor Brekkstrand

Kvelden på Brekkestrand blir veldig trivelig og jeg ser at alle koser seg. Timene flyr virkelig og det er herlig etter den nedturen vi opplevde timer i forveien. Skal en bedømme etter latter og blide fjes gjennom kvelden, er jeg sikker på at alle gikk til sengs med et smil om munnen.

Jim, Jayson, Dave og Heidi er i ferd med å overta Gulating

Etter en herlig frokost legger vi hjemturen videre utover langs Sognefjorden og besøker blant annet Tusenårsstaden i Eivindvik, tar kabelfergen fra Duesund til Masfjordnes og et siste stopp på rasteplassen ved Kjekallevågen bro før vi legger turen hjemover mot Bergen. Alt sammen i et høstvær en bare kan drømme om. Det er ikke bare langveisfarende gjester som blir litt blanke i øynene av synsinntrykkene langs veien. Også lokale helter lar seg imponere for dette er nesten magisk. Norsk høst på det fullkomne.

Siste stopp for å nyte høstsolen.

Vi er veldig lei oss på vegne av de som snudde før vi klarte å fikse ett alternativ. Skjerjehamn, som rotet det til for oss, har lagt seg helt flat og vil rydde opp i fadesen. Det er derfor veldig mye som tyder på at vi vil få til en meget fordelaktig avtale til en ny tur til våren.

Så, selv om det så absolutt var noen skjær i sjøen denne gangen, fikk vi nok en gang en uforglemmelig tur. For å si det som våre engelske venner sa, "dere trengte ikke ha sagt at dette var plan B, for dette var enestående".