Omsider fremme i Neukirchen

Janet har tatt plass på sin kjære og etter hvert også svært så personlig pregede Bonneville.

Etter flere døgn på tur var de første av oss omsider fremme i Neukirchen torsdag formiddag. Flere kom til utover ettermiddagen, og sistemann i følget ventes i løpet av fredagen. Vi har startet fra forskjellige steder og til forskjellige tider, men nå er vi vel straks 8 stykker her. Som vanlig har det vært mange opplevelser underveis og noen har vel opplevd noen viderverdigheter også.



Både Henning og Janet og jeg startet søndag ettermiddag, men med flere timers mellomrom. Målet var Porsgrunn hvor Henning hadde sørget for innkvartering. Det er vel ingen overdrivelse å si at jeg ble lang i masken da jeg kun minutter etter ankomst fikk presentert Hennings aller siste verk. Nemlig en make-over av Janets Bonneville, og i nært samarbeid med henne selv. Det bærer også sykkelen sterkt preg av, med McKinnon-klanens våpenskjold som logo på tanken og med hennes arvede kilt avfotografert og pent plassert på sidedekslene med teksten: Bonneville McKinnon edition. Dermed er Janets skotske aner sterkt tydeliggjort. Virkelig et pent stykke arbeid og garantert noe som vil vekke oppsikt.

Syklene stroppes på Kielfergen og Olav er nettopp dukket opp.

Aldri et besøk i Kiel uten å besøke Louisbutikken.

Syklene er klare for en tog-trip med Autozug.

Du vet du er kommet til Østerrike når du ser slikt som dette. Ingen myte
at østerrikerne er opptatt av renhold.

I det vi trillet inn på Kielfergen hadde vi plutselig Olav i ryggen. Han ankom sammen med tre kamerater som han skal han kjøre videre sammen med etter gjennomført Tridays. Uten å røpe for mye kan vi i hvert fall slå fast at den som brukte desidert flest timer i baren likevel så uforskammet pigg ut neste morgen. Ved ankomst Kiel var det tid for det etter hvert tradisjonsbundne besøket hos mc-utstyrsbutikken Louis. Deretter bar det videre til en av Triumphforhandlerne i Hamburg. Der møtte vi Mathias som Henning har hatt en hel del kontakt med i vinter i forbindelse med sitt Bonnevilleprosjekt; Gentleman's edition. En hyggelig fyr med mye kunnskap og ikke minst sans for detaljer. Noen timer med kvalitetstid ble dermed tilbrakt i butikken. Ja, og så fikk man jo svidd av noen euro også da, for det er mye "snack's" i den sjappen der.
Må vel også tilføye at da vi hadde et lite pit-stop på et "tankstelle" like utenfor Hamburg, hørte vi en umiskjennelig bergensrøst. Det viste seg å være forfatteren Stig Holmås, som var ute på "inspirasjonstur". Han kunne røpe at han hadde både bok- og filmprosjekt på gang, men at begge deler var "strengt hemmelig".
Vi ankom Hamburg Altona jernbanestasjon i passe tid før togavgang. Det eneste å tilføye der er vel at vi denne gangen hadde spandert på oss en 3-persons kupe i stedet for en 6-persons som tidligere år. Betydelig mye bedre plass er det vel kanskje ikke, men følelsen ved å legge seg i skikkelig sengetøy, vask i kupeen samt inkludert frokost som serveres i kupeen er verdt de ekstra kronene.

Flagget er kommet på plass.

Litt senere på dagen ankom Marthon, Roald og Olav i samlet flokk og det varte ikke lenge før de sluttet seg til oss oppe på puben. Senere samme kveld fikk vi med oss selve den offisielle åpningen av Tridays samt avdukning og presentasjon av årets Tridays-sykkel. Den hadde fått navnet TriTen, som henspiller på det faktum at det i år feires 10-års jubileum for arrangementet. Dessuten var det nydelig vær, live rockmusikk fra flere scener, folk som skulle hilses på, massive inntrykk fra hovedgatens yrende liv og med Triumph-sykler i alle mulige varianter. Kort sagt en uhyre innholdsrik dag og en alldeles knall åpning på noe vi har sett frem til i svært lang tid.        

Riggingen er i full gang.

        

Årets Tridayspresentasjon, Triten, som henspiller på arrangementets 10-årsjubileum i år.