I mer enn tredve år har jeg lagt motorsykkelturene mine innover "fjorden", som er samlebegrepet vi ofte bruker for området øst for Bjørnefjorden og innover mot Hardangerfjorden. Det har rett og slett blitt en av mine absolutte favoritt steder å kjøre motorsykkel. Veiene er perfekte (for motorsykler), trafikken er minimal og naturinntrykkene kolossale.
Nå viser det seg at det likevel at det finnes perler som jeg har gått glipp av, bare noen få kilometer der jeg har sust forbi i årevis. For selv langs smale og øde landeveier finnes det veikryss og avkjørsler. Stedsnavnene er ukjente og ikke er det mange kilometerne å kjøre heller. Hvorfor i all verden skal jeg ta en avstikker akkurat her?
Vel, i dag skjønte jeg virkelig hvorfor. Kom kjørende i retning mot Mundheim og tenkte egentlig på å ta et stopp for en kopp te. På Mundheim er det bord og benker og utsikten er definitivt ingen ting å klage på. Tilfeldighetene gjorde at det stod en buss der akkurat når jeg kom og i et grissgrendt strøk som dette betyr det fult. Så jeg fortsatte i retning Norheimsund.
Jeg hadde ikke kommet så langt før det stod et skilt om en vei til høyre. Ingen stedsnavn, men symbol om overnatting, Jeg setter blinklyset på og roer ned. Veien har asfalt, er smal, men ellers helt grei. Jeg kjører et lite stykke innover og kommer til en liten bro og så et nytt veikryss. Høyre eller venstre? Det blir venstre denne gangen og jeg kommer over et lite høydedrag og så plutselig ser jeg ned til fjorden. En relativ stor og velstelt gård viser seg sammen med et litt rotete sagbruk. Aller nederst er det en kai, akkurat som bestilt.
Rett utenfor kaien ligger en liten øy, med et koselig hvit hus med stor grønn plen utenfor. Selv med umalt naust og et slitt uthus fremstår dette steder som en perle for meg. Jeg setter meg ned på kaien for å nyte en kopp te og det ferske te-brødet som jeg kjøpte på veien innover. Stillheten er nesten total og det er som jeg befinner meg mitt i en drøm. Kun lyden fra noen fugler som nyter denne uventede forlengelsen av sommeren og litt bjelleklang fra sauene som er kommet ned fra fjellet er å høre. Jeg ser utover mot holmen og ser potensiale. Faktisk så bra at jeg begynner å skjønne poenget med hytte ved sjøen. Måtte dette øyeblikket vare evig.
Det gjør det selvfølgelig ikke. To tyske turister kommer over fra øyen i båt lastet med flere sekker med boss og tomgods som de fyller i bilen. Tenkte jeg det ikke, tyskerne finner virkelig perlene, ikke vi. På båten som de brukte stod forklaringen; "angelreisen-norwegen.com" Skal ikke legge skjul på at jeg lo litt inni meg når jeg leste akkurat det. Fisketurisme - er det ikke det det heter?
Jeg er uansett veldig fornøyd med at jeg etter mer enn tredve år endelig svingte inn her og fikk oppleve Nernesholmen, som er navnet på stedet. Jeg kommer nok garantert til å ta flere avstikker mot ukjente mål i tiden som kommer. Det finnes garantert flere positive overraskelser.
Why rush through Paradise?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar