Ferske fjes i ny flott Triumph RUN

Siden det ikke er noen påmelding eller forpliktelser av noe slag for å være med på et Triumph RUN, er det alltid litt spennende hvor mange som kommer. Denne gangen var intet unntak. For etter uker med fantastisk vær og flere uoffisielle turer i det siste, begynte det på onsdag igjen å regne som normalt på Vestlandet. Men, værmeldingene var entydige på at det skulle bli bedre utover ettermiddagen på torsdag. Så selv om skyene virket truende,var det jo lov å håpe.

Mortens to dager gamle Explorer i en nydelig farge

Nok en gang viste det seg at frykten var ugrunnet. Det formelig rant inn med sykler på avtalt møteplass, Shell - Breisten når klokken begynte å nærme seg 1800. Morten var en av de som kom først. Med splitter ny Explorer var han nok litt spent på møte med gjengen. Sykkelen hadde han hentet hos Bikerstreet to dager før og regnet selvfølgelig med å ha den nyeste sykkelen i følget. Men, det gror godt i Triumph miljøet i øyeblikket og litt etterpå Morten kom også Andreas trillende inn. Han kom direkte fra Bikerstreet, hvor han hadde hentet sin nye Tiger 800 XC 15 minutter tidligere.

Andreas og hans virkelig flotte Tiger 800 XC - hentet 15 min før RUNet.

Da vi det akademiske kvarteret over klokken seks, la avgårde talte rekken femten sykler. Kursen ble satt mot Radøy og Austrheim. Vi hadde selvsagt håpet at Jon skulle lose oss her i hans egen lekegrind, men han var dessverre ikke tilgjengelig denne kvelden. Meldingen fra Jon var likevel krystall klar - Kos dere i lekegrinden! Og det gjorde vi, ikke tror jeg vi rotet så mye heller.

Utrolig kjekt når ungdommen koser seg på MC-tur. Andreas, Silje og Marius 

Med, den tette trafikken på E39 er det vanskelig til å unngå at det kommer noen biler innimellom syklene, så det var derfor viktig å sørge for at alle fikk med seg når vi etterhvert tok av på de små veiene. Hvis alle tar ansvar for at sykkelen som ligger bak er med så går dette normalt som en lek, noe det selvfølgelig gjorde i kveld også.

Rune, med Morten og Marius bak

Det ble satt opp ett rolig å jevnt tempo på turen. Her var det nemlig ikke bare nye sykler under innkjøring å ta hensyn til, men også mange nye motorsyklister med på tur for første gang. I ett motorsykkelmiljø der gjennomsnittalderen øker for hvert år er det oppløftende at vi har fire stykker i begynnelsen av 20 årene med oss i følget. Vi håper dette er vedvarende.

På Radøy la vi turen ut til Manger, en av korps musikkens høyborger på Vestlandet. Her finner vi det vi liker, smale, svingete og øde veier som snor og bukter seg rundt alle hindringene et knudrete Vestlandslandskap byr på. Her er det tydelig at veiene er bygget for lenge siden etter prinsippet for minste motstands vei. Vi fortsatte mot Bøvågen, før vi tok av mot Sletta og deretter hadde "strake" veien til Kjelstraumen. Siden skyene var litt truende droppet vi ekstrasløyfen ut mot Fedje.

På Kjelstraumen var det tid for kaffe og prat. Det var tydeligvis mye å prate om. Praten gikk livlig og alle så ut til å kose seg. En av grunnene var kanskje at det ikke bare var de Tigrene, nevnt innledningsvis, som var "nye" foran denne turen. For både Marthon og Marius hadde sykler som for dem bare var uker gamle og de måtte selvsagt sjekkes.

Ole studerer Marthon's ny ervervelse.Marius' blå Speedmaster midt i bildet

Marthon hadde vært på Gjøvik og gjort noen byttehandler siden sist og kom i dag på en Bonneville, som nå selvsagt er under modifisering. Da Marius omsider erkjente at en Speed Triple kanskje var litt i drøyeste laget for hans rastløse sjel og kom til erkjennelsen av at han egentlig likte cruisere, var ikke veien til en Speedmaster lang. Etter en prøvetur av en Speedmaster på Roadshowet var han overbevist. Finn ble gjennomsøkt og valget falt på en 2008 modell Speedmaster i Stavanger som kun hadde gått 1900 km og var overlesset med ekstra godis. I liket med resten av gjengen, virker det som de er meget fornøyde begge to.

Henning holder på med noe byggesaker- går det en kule varmt?

Klokken går fort når du har det gøy sies det og nesten halv annen time etter at vi kom, forlot vi Kjelstraumen for denne gangen. Returen gikk for\bi Mongstad og den veien innover mot Bergen. Aldri har jeg sett veien så tom og det var bare å sette ett jevnt tempo kose seg innover. Som første mann i feltet kunne jeg i speilet se 14 andre Triumph lykter lyse bak meg. Omtrent en kilometer var rekken av Triumpher - herlig!

Vi tok en siste stopp på Breisten, før vi satte kursen hjem til hver vårt. Etter nok et flott RUN, med tørre veier, gode temperaturer og veldig godt selskap.

Ståle Kaland og datteren besøkte oss på Kjelstraumen. Godt å se at rekrutteringen ivaretas.

Takk for turen - jenter og gutter !