Herlig tur til Eksingdal

Varmt og fint sommervær hadde værmeldingene sagt om været foran denne siste Triumph RUN før ferien. Men, nå når det nærmet seg samling i Åsane hang det tunge, truende skyer over byen. Å kjøre inn i fjellheimen i indre strøk nå på ettermiddagen virket litt som å spille russisk rulett med fult magasin. Men, som kjent den som ikke tar noen sjanser, vinner heller aldri noe.


Etter å ha kjørt gjennom relativt kraftige byger over Gullbotn og Arna, var det mye bedre i Åsane. Veien var fortsatt litt våte da vi, ti Triumpher satte kursen mot Mo i Modalen, men det gikk ikke lenge før asfalten var tørr også. Etter å ha passert Knarvik hadde vi veien for oss selv og kunne kose oss innover mot Romarheim i 20 graders sommervarme. Under sånne omstendigheter er faktisk det helt ok å kjøre på E39.

Vi begynner etterhvert å bli god på Lin-up, her i Mo

Vel fremme i Modalen, ventet Einar og Jon på oss og vi tok en liten pust i bakken, før vi satte kursen for Eiksingedalen og utsiktspunktet over Teiglandsdalen på andre siden av Brekkhusfjellet.

Ny Street Triple i gjengen.

Veien innover Eksingedalen er, ikke overraskende, smal og svingete, men etter forholdene med brukbar asfalt. Den går langs elven Ekso og gjennom en litt for ivrig voksende løvskog, kan vi se den veksle mellom det ville og det helt rolige. Hele 17 fosser er det i denne 48 km lange elven.

Kun blide fjes å se, som vanlig

Husene og gårdene ser for det meste velstelt ut, selv om det virker som det er en del tomme hus her i denne frodige dalen også. i dag er innbyggertallet i Eksingedalen nede i vel 300 mot ca 1000 på 1900 tallet. Dette har gjort at kommunen gir 250 000,- støtte til de som vil bosette seg i dalen.

Ny mann og bike i gjengen. 

Fisking er viktig her og vi passerer en gjeng som sitter tålmodig med fiskestengene sine  og ser filosoferende ut over det stille vannet. Kanskje får de fisk, kanskje ikke. Uansett roen i sjelen ett slikt sted kan gi kan ingen ta fra dem. Dette er ett sted som gir rom for ettertanke. Spesielt på en dag som i dag med 20 varme grader i luften og tørre veier.

Martin måtte ha en ekstra runde av ren pur glede over nydelige veier og nytt dekk

Fra Nesheim, øverst i dalen når en ser bort fra Gullbrå, begynner det å stige. Akkurat hvor høyt opp vi er vet jeg ikke sikkert, men såpass at snøen ligger like i veikanten er det i hvert fall. Veien over fjellet går liksom på en opphøying, nesten som en gammel togtrase. Den er svingete og asfalten er bra og kan være en meget artig vei å kjøre. Bare spør Martin.

en uke gammel!

Når vi stoppet på utsiktpunktet over Teiglandsdalen, var det bare blide fjes å se. Ikke så rart kanskje, for det er ikke ofte man kan kjøre denne turen under slike forhold. Med medbrakt  kaffe, te og kaffe mat  gikk praten livlig helt til vi fant ut at vi faktisk fortsatt hadde en del mil igjen før vi var hjemme. Dermed var det bare å komme seg på syklene igjen og fortsette turen til Trengereid for et siste stopp.

Så kom regnet og tok oss til slutt

Vi hadde sitt de svarte skyene og på Dale gikk det som vi hadde fryktet, de skulle tømmes. Så fra Stanghelle og til Trengereid bøttet der ned og for en gangs skyld var det helt ålright med tunneler. På Trengereid måtte vi yte nødhjelp til en bensintom Honda fra Voss. Så troverdige så vi ut at han gav bankkortet med tilhørende kode til Jon som tok på seg jobben med å kjøre til Arna for å hente bensin. Flott gjort av Jon.

Tak alle sammen for nok en flott tur med et flott reisefølge. Spesielt glad er vi for at det stadig dukker opp nye fjes. Med mindre det skulle dukke opp en bonus RUN en fin dag i ferien blir det ikke noe RUN før 1. august.

Så ha en god sommer alle sammen og kjør pent.