Ennå ikke for sent

Om du har tenkt deg på mc-tur nedover i Europa i juni, hvorfor ikke slå følge med gjengen fra triumphivest og besøke Tridays i Østerrike? 

Vi er foreløpig fem stykker fra bergensområdet som skal avgårde, og om du lar deg friste kan det være lurt å handle nå. I hvert fall om du skal være sikret innkvartering i nærheten av der begivenhetene finner sted. Og også i tilfelle du vil gå for løsningen som vi har valgt, nemlig autozug på strekningen fra Hamburg til München. Det kan kanskje virke underlig å la seg frakte på tog med sykkel og det hele når man er på motorsykkeltur. Men grunnen er at vi vil spare litt tid og krefter, samt unngå det som for mange fremstår som en litt kjedelig transportetappe. Nemlig å halse avgårde i heseblesende tempo på autobahn gjennom Tyskland. Om du derimot ikke har gjort det før, kan det selvsagt være morsomt å endelig få dra på litt og teste ut hva sykkelen er god for. Fritt valg!
Vår reiseplan er som følger: Med danskebåten fra Skolten onsdag ettermiddag den 19. juni. I Hirtshals torsdag morgen og kjøring gjennom Danmark og videre ned til Hamburg hvor vi får lastet syklene på toget om kvelden og avgang fra Hamburg kl. 21.10. Fremme i München i syvtiden fredag morgen og deretter drøye to timers kjøring til bestemmelsesstedet, Neukirchen i Østerrike. På turen gjennom Danmark/Tyskland har vi rimelig god tid, så vi legger inn gode pauser underveis.

Uli Brée, hovedmannen bak Tridays, viste frem sin Triumph 

Thunderbird Sport custom på det første Tridays i 2006. 

LITT OM SELVE TRIDAYS: Ingen av oss fem fra bergensområdet har vært med på dette før, men noe har vi selvsagt hørt fra andre, og noe har vi lest oss til. Som at det hele startet ved at en ildsjel fikk en god idé som han så fikk Triumphkonsernet til å tenne på, og så har det bare ballet på seg. Helt til det vokste til verdens største triumph-arrangement. 

Det hele startet visstnok i 2006 og arrangeres i år for åttende gang. Den lille landsbyen Neukirchen omdøpes til Newchurch for tre dager og hel-anglifiseres. Byen med et par tusen fastboende  sjeler invaderes av en horde på minst femti tusen, mange av dem ankommende på Triumph’er av alle mulige modeller. Innbyggerne slutter helhjertet opp om arrangementet og legger ned en imponerende innsats. Stedsnavn og veiskilt omdøpes til engelske navn. Det serveres engelsk øl og mat, sikkert kidney pai og tea & biscuits også. Det inviteres til guidede mc-turer med engelsk-klingende navn, og gjerne ledet av britiske berømtheters «dobbeltgjengere». I gatene finner du hyggelige vakter med staselige uniformer a la The Queen’s Life Guard, med røde jakker, bjørneskinnsluer (fuskepels?) og det hele. 

Om det er denne varianten av The Queen’s Guard du vil få se 

er usikkert, men høye, fancy bjørneskinnsluer er garantert!

Street Triple ble presentert  på Tridays i 2007.

Det blir stelt i stand tallrike familieaktiviteter,  det presenteres eget musikkprogram med engelske band og lanseres nye låter. Og - som tidligere nevnt og det viktigste av alt – engelske motorsykler av merket TRIUMPH dominerer i bybildet! Lørdagen er det kortesje med tusenvis av triump’er på rekke, og hvor deltakerne samles under eget lands flagg. Det skal etter hvert ha blitt rimelig mange nasjoner  representert!
På en bane, eller kanskje heller et jorde, arrangeres det kappkjøring så sølen spruter. Ikke overraskende er det Scrambler og Tiger som dominerer der.
I 2007 var det Tridays som fikk æren av å presentere Street Triple for pressen for første gang. Ellers om årene er det en ny-lansering eller påkostet oppgradering av eksisterende modeller. Som Rumbler i 2012. En sykkel basert på Scrambler, men så påkostet, smakfult kolorert, justert  og oppgradert at den internasjonalt har høstet mange lovord og blitt høyt ettertraktet. En skikkelig råtass med andre ord.
Nå kan det vel være at enkelte, tidligere Tridaysdeltakere kan arrestere meg for unøyaktigheter eller kanskje til og med faktafeil i min omtale. Som Førstereis ber jeg i så måte ydmykt om en viss overbærenhet om det skulle være tilfelle.

Dette besynderlige trekløveret planlegger en litt alternativ
 hjemtur. Magne (i bakgrunnen, i midten) funderte en stund,
men har bestemt seg for å bli hjemme.

HJEMTUREN: Ved avslutningen av Tridays på søndagen, skilles de norske deltakernes veier. Marthon, Martin og jeg plusser på noen ekstra dager og legger opp til noen spektakulære turer i regionen. Blant annet tenker vi å besøke det berømte/beryktede Ørneredet til Adolf. 

Og vi vil prøve oss på kjøring i Alpene. Marthon har kjørt der før, så han anbefaler reiseruten. Dessuten er han blant venner kjent som en riktig øl-hund, og er derfor utpekt til å gi terningkast og ekspertuttalelser om områdets ølkvaliteter når vi lesker strupene våre i kveldingen. Selv skal jeg synse om matretter som for eksempel Bratwurst og Sauerkraut. Eventuelt om andre tysk/østerriske matspesialiteter på idylliske bindingsverks-veikroer som jeg innbiller meg vi skal finne flere av. Kanskje dykker vi også ned i mytiske mc-subkulturer for å lodde stemningen angående felles lidenskap for engelsk mc-kultur. Alt dette vil vi selvsagt beskrive her på bloggen.

OPPTAKTEN TIL TUREN: Det hadde vel vært nevnt noe om Tridays på et av fjorårets Run, men invitasjonen kom fra uventet hold. Det skjedde på Facebookforumet: Triumph Hinckley Norway, en lukket Facebookgruppe utelukkende for folk med sterk interesse for Triumph Hinckley. Så vidt jeg vet ble den dannet for et drøyt år siden, og fra triumphivest var det Henning som kom først med. Han kjente nemlig Jan Henry som var med fra oppstarten, og som hadde fungert som mentor da Henning gikk i gang med «prosjekt Thruxton». Mannen er en ekte Hinckleyentusiast med mye kunnskap og klare meninger om emnet. Det var også Jan Henry som engang i november ytret frempå om at det hadde vært kjekt om flere slo følge til Tridays 2013. Fire – fem stykker fra østlandsområdet  lot seg friste og det gjorde også Henning, Janet og jeg. Siden har også Marthon og Martin meldt sin interesse. Vi er altså så langt en ni-ti stykker som skal avgårde. Østland møter vestland før togavgang i Hamburg og ankommer Neukirchen, ..unnskyld, Newchurch i samlet flokk.
Om Triumph Hinckley Norway er det ellers å si at det stadig drypper inn nye medlemmer. Pr. dags dato teller vi 41 stykker. Medlemmene er spredt rundt i landet, helt fra Alta i nord og antagelig helt ned til sørlandet en plass. Som gruppenavnet tilsier, så er det hovedsakelig Hinckley dette gjelder, men samlet sett fins det mye erfaring, kjøre- og motorkunnskap og også imponerende detaljkunnskap om Triumphs enestående historie. Noen medlemmer har til og med kjørt engelsk sykkel gjennom flere år enn andre medlemmer har levd! Som et apropos kan jeg for eksempel nevne at gruppemedlem Arnulf skal ha kjøpt den første x-75 Hurricanen som kom til Norge.
Slike gullkorn kan du altså få med deg om du slutter deg til denne flokken, så om du har en facebook-konto, et bilde av deg og triumphen din, samt at du er villig til å dele noen få linjer om deg selv, ja så er det gode sjanser for at du blir ønsket velkommen i gruppen.