Siste for i år?

I Ølve med utsikt mot fjellene i Kvinnherad

For at det jeg skal slippe å kjøre samme vei til og fra jobb hver dag, hender det at jeg tar meg en liten omvei på hjemturen. I går var en slik dag da både været var brukende og mulighetene til å komme seg tidlig avgårde var til stede.



Siden vi er i november er kravet til "fint vær" senket en god del i forhold til mitt på sommeren. Når suget etter å få kjørt en tur er så stort som i dag er faktisk 6-7 grader og oppholdsvær tilstrekkelig. Planen er å kjøre innover fjordene og se hvor lenge det er kjekt å vurdere alternative veier hele tiden.

Fra Danmarksplass går turen via Åsane og til Arna. Dette må regnes som ren transport da det betyr å ligge lydig i køen pga av den store trafikken i mot. Det går greit over Gullbotn, fortsatt 5 grader og nesten ikke snø i veikanten engang. Når jeg kommer til Bjørkheim må jeg stoppe for visir vask. Våte veier og stor trafikk har gjort at det knapt er mulig å se ut visiret. Ett par kjappe drag over visiret med kosten fra vindusvask bøtten gjør underverker.

Kursen settes nå innover mot Eikelandsosen og plutselig har jeg veiene for meg selv. Veiene er både våte og sleipe så det blir i ett rolig tempo innover denne gangen. Likevel nyter jeg turen i fulle drag. Det rolige tempoet gir meg bare enda bedre muligheter til å nyte naturen, filosofere litt over livets forunderligheter og rett og slett nyte det å kjøre motorsykkel. Herlig!

Utsikt over Holmefjord. (Arkivbilde)

Når jeg passerer Eikelandsosen har jeg det så bra at det bare er å fortsette innover mot Hålandsdalen. Jeg må bare se hvordan forholdene er der. Hålandsdalen er ofte ett skikkelig kuldehull, det er ikke uten grunn at bygden har kapret bøttevis av skiskytter medaljer i både OL og VM. I dag er det heldigvis bart, i hvert fall i veien, og jeg bestemmer meg for å fortsette min tur lengre innover i fjordene.

Jeg satser nå på å komme meg til Våge på Tysnes og ta fergen hjem igjen derfra. For å få kunne nyte utsikten innover mot fjellene i Kvinnherad, kjører jeg via Mundheim og Gjermundshavn. Innimellom kommer det ett og annet vogntog i mot meg. For å unngå å få møkket til visiret igjen må jeg holde en hånd foran visiret til drevet fra vogntoget har lagt seg. Ser kanskje litt underlig ut der kommer med en hånd foran ansiktet, men rent visir er viktig nå når jeg mer eller mindre kjører rett mot den lave høstsolen.

For mens jeg har kjørt innover har skydekket gradvis blitt lettere. Normalt ville jo dette vært til ren glede, men i dag vet jeg ikke helt. For det er ikke bare det at jeg blir blendet av motlyset som er problemet. Etterhvert som det nå klarner opp, detter også temperaturen. Periodevis er det nede i to grader og her inne saltes det ikke på samme måte som i byene. Fordel på den måten at sykkelen ikke blir utsatt for saltet, men helt klart en ulempe mht at det plutselig kan være glatt....

Litt dårlig bilde, men forhåpentligvis viser det at det er litt skittsomt på denne tiden.

Nå gikk det fint og jeg hadde god tid til fergen. Faktisk veldig god tid, siden jeg hadde sett feil på ruten og det var ikke fra Våge den gikk 1530, men Halhjem. Fra Våge gikk den ikke før 1610. Dermed ble det tid til enda en liten utflukt, denne gangen utover mot Reksteren, som bortsett fra ett lite pari med noen fine svinger, ikke hadde mye spennende å by på.

Det er vel fare for at det ikke blir flere turer av denne typen i år, men du kor eg gler meg til å komme inn igjen her til våren. Disse veiene er som skapt for motorsykler.