Flott tur rundt Tysnes

En dag måtte det jo komme, det visste vi jo egentlig. Likevel var det litt dumt at det var akkurat i det vi skulle kjøre en av Vestlandets aller beste veistrekninger for motorsykkel det begynte å regne. Ikke mye, men akkurat nok til at vi ikke kunne slippe oss helt løs på de åtte herlige kilometerne med kupert, svingete og øde to-feltsvei helt sør vest på Tysnes.

Med de syv sykler som rakk fergen denne torsdagen og de to som ventet på Våge var vi en fin gjeng også denne gangen. Planen denne gangen var å kjøre sørover på vestsiden av Tysnes. Her er det flott natur og ikke minst, veldig fine motorsykkelveier. En liten foto seanse, der vi skulle ta bilder av syklene i fart var også lagt inn i planene. Tanken var da selvfølgelig at vi skulle ha tørre fine veier og at vi dermed kunne få litt fartsfylte bilder. Slik ble det dessverre ikke, men vi prøvde nå oss på noen bilder likevel. Noen ble bra, men det er ikke til å legge skjul på at fotografen trenger litt øvelse på denne typer bilder.

En liten pause inne i ett skogholt resulterte i at myggen i området fikk seg et festmåltid og vi fant de lurest å fortsette turen mot Onarheim og videre over Luksundbro. Veiene var litt fuktig, men ikke vi slapp heldigvis unna regnet og fikk egentlig en veldig fin tur inn til Ølve. Her tok vi igjen en pause, denne gangen ytterst på en kai. Her ble diverse godsaker tryllet frem fra vesker og sekker og nok en gang fikk vi et artig avbrekk fra kjøringen.

At det er en stund siden solen snudde nå, begynner å merkes. Klokken nærmet seg ni og vi merket tydelig at mørket kom snikende. Det var rett og slett på tide å komme oss videre. På Gjermundshamn forlot Truls oss for denne gang, mens vi fortsatte mot Mundheim og videre til Eikelandsosen og Tysse. Fem minutt etter stengetid på Bjørkheim rullet vi inn på plassen med egne felt for MC parkering etter en tørr tur i flott temperatur. Selv på våte veier og i skumring er dette en fantastisk flott tur der man bygger opp kjørelyst.

Fra Bjørkheim var det bare å komme seg hjem, For min del betyr det gjennom Rolvsvågen og uten veilys og med ny asfalt uten hvite striper på sidene betyr det å famle seg innover i halvblinde. For sikkerhetsskyld begynte det å regne også. Med tiden til hjelp gikk det imidlertid helt fint og det var nok en gang en blid gutt som kom hjem etter en Triumph RUN.

Nå er det bare å gle seg til LongRUN neste helg.