Kjempetur på historisk grunn

Denne gangen var det Gulen som skulle utforskes, og hva er vel mer naturlig å ta en stopp på visningssenteret Tusenårsstaden Gulating. Men, turen startet lenge før det.




Klokken 1115, eller litt etter det, la vi avgårde fra Shell på Haukås med retning mot fergekaien på Leirvåg i Austreim. Været var overskyet og veiene tørre og fine. Temperaturen var litt bedre enn på torsdag og det var i grunn ganske bra kjøre vær, selv om vi fortsatt kan klare noen grader til.

Det gikk fort og effektivt utover mot Mongstad så vi nådde fergen med solid margin. Her slo Jon seg i lag med oss og dermed var vi 8 sykler og en passasjer på turen. Vi var litt usikker på hvordan fergebillitøren vil løse problemet at vi var en "halv" på turen, det blir jo litt matematikk av slik har vi hørt. På kvitteringen ser jeg i ettertid at han løste det enkelt med å ta betalt for en "hel".

Du skal ikke skue hunden på håret

Vi stoppet på første Statoil stasjon og dermed var hele fergekøen borte og det skulle gå lang tid før neste bil skulle komme til hinder for oss. Her hadde vi nemlig veiene for oss sjøl. Første stopp ble visningssenteret Tusenårsstaden Gulating.

Gulatinget var ei årleg tingsamling som fann stad i Gulen frå ca. 900-1300 e.Kr. Gulatinget var eit av dei eldste og største tingsamlingane i Norden i mellomalderen. Tusenårsstaden Gulatinget er ein markering av at den norske representative styringsforma har tradisjonar som går over tusen år attende i tid.

Omtrent slik var det for 1000 år siden

Gulatinget spelte ei sentral rolle då Noreg vart samla til eitt rike. Kongemakta var lokalisert på Vestlandet i mellomalderen, og det var med utgangspunkt i tingsamlingane at kongen kunne få støtte for ei samling av riket.Tinget var også utgangspunktet for kristninga av Noreg.

Gulatinget er opphavet til dei norske styringstradisjonane der representantar for distrikta møttest for å delta i den politiske styringa. Tingsamlingane var difor ein viktig etappe i utviklinga av tradisjonar og verdiar som la grunnlaget for det moderne demokratiet.
Du kan lese mer om Gulating på www.gulatinget.no

Ole steller i stand koldtbord og vi andre følger spent med.

Men, det var ikke bare historiske opplevelser på Gulating denne søndagen, for i sideveskene sine hadde Ole gjemt koldtbord som han ville dele med resten av følget. Vi rigget oss til så godt vi kunne i ly for vinden og så på mens Ole disket opp med både det ene og det andre. Typisk "gårne" mat i følge enkelte. Elgpølse, permasanskinke, jordbær, kake osv. Ikke vet jeg hva alt var, men at det smakte perfekt, det er det ingen tvil om. Tusen takk for initiativet, Ole!

...ja, nesten alle da. Busker er jo også spennende....

Etterhvert kom vi oss på syklene igjen og tøffet videre nordover mot Eivindvik og Dingja. Dingja var jo det egentlige målet for turen, men der stod flaggene stive på stengene i den sterke nordavinden og siden vi nettopp hadde spist, valgte vi å ha Dingja tilgode. Fra Dingja og til Rutledal var veien smal, veldig smal. Trafikken var heldigvis liten, og selv om det var såvidt, klarte vi å passere den traktoren vi møtte på strekningen.

Mett og god - klar for nye eventyr 

Fra Rutledal til Brekke var det litt bredere vei og det gikk an å åpne litt mer på. Fortsatt gikk det imidlertid i veldig rolig tempo, slik at det faktisk var mulig å få nyte den flotte naturen. Brekkestrand Fjordhotell er et naturlig stopp på en slik tur. Tidligere var det slik at folk valfartet for å se dette spesielle hotellet. Slik er det definitivt ikke lenger og det var god plass i spisesalen for å si det sånn. At vi må snakke engelsk for å kunne bestille mat her inne er vel heller ikke et tegn på stor internasjonal satsing, men mer en bekreftelse på at viljen og evnen til å satse er i ferd med å dø ut.

Gammel storhet

Etter Brekke tok vi en "snarevei" over fjellet til Masfjorden. Dette var en svært positiv opplevelse. På rimelig bra veidekke fikk vi svingt oss ganske høyt opp før vi langs flotte vann og enslige gårder tok oss ned igjen til Duesund. Her går det kabelferje over til Masfjordnes. Hvis du ikke har 40 spenn til fergen er det mulig å komme innpå E39 like nord for den lange tunnelen som går til Matre. Vi tok fergen og fikk dermed enda en halvtime med øde og perfekt MC vei før vi møtte E39. Etter å ha stått noen minutter for å finne en luke i køen er det ikke til å legge skjul på at det var med en viss anger på at vi ikke valgte å utsette problemet ved å kjøre hjem via Modalen. Men, tiden går fort i godt lag, sies det, og det var vel egentlig på tide å komme seg hjem. Så da fikk det bli sånn

Line-up utenfor Brekke

Det ble en siste stopp på Shell i Knarvik før folk kjørte hjem hver til sitt etter en herlig dag i salen.

Takk for turen alle sammen.