Med Triumph på Vestlandet: Kanon helg i Jølster

Triumphivest.no på Vestkapp i drømmevær

Det er ikke til å legge under en stol at været betyr noe når en skal på motorsykkeltur. Det er derfor nesten helt utrolig at det til de grader skulle klaffe med godvær akkurat på denne turen. Det er jo fristende å ta kredit for at vi fikk så flott vær, men når jeg våknet til våt altan mandags morgen innrømmer jeg at vi hadde kjempeflaks.

Utenfor hyttene i Jølster - ikke noe å si på utsikten

Halv seks fredags ettermiddag dro vi fra Breistein med kurs for Kjøsnes Feriehytter i Skei i Jølster. En halv time etter skjema, men med godt mot i solskinnet. Etter to sene avbud var vi syv sykler og åtte personer i følge. Siden vi ikke stod fremst på fergen valgte man litt ulik strategi for neste etappe som var til Førde. Noen fulgte køen, noen tok et litt lengre stopp på kaien for å vente på at ferjekøen var kommet seg vel avgårde, mens andre prøvde å komme seg først.

Når vi ankom Førde var det begynt å mørkne og temperaturen var tydelig på vei nedover. Det passet egentlig litt dårlig for motorsyklister som hadde valgt kleskode etter en relativ flott ettermiddag i Bergen. Selv om turen opp til Skei i nordenden av Jølstravatnet ble noe kald, var det litt spesielt å kjøre å kjøre langs det store vannet som lå å badet i lyset fra en stor måne.

Vi våknet til strålende sol fra skyfri himmel lørdags morgen og Vestkapp ble plukket ut som dagens mål. Vi fulgte da E39 nordover til Byrkjelo før vi tok av og svingte inn på Rv15 mot Måløy. Det slående ved turen så langt var at alt virket veldig velstelt. Uansett hvor vi kom var det flotte grønne bakker, velstelte hus og hager, ingen bilvrak eller utgåtte jordbruksmaskiner. Det virket virkelig at folk som bodde i området brydde seg.

Ved Maurstad tok vi av og kjørte over Maurstadfjellet og fikk dermed en litt svipp innom Møre og Romsdal også. Fra Åheim og utover mot Stadlandet kjørte vi rv620, en litt smal og til tider temmelig humpete vei. Siste strekket opp til Vestkapp platået var smal og humpete, men heldigvis med asfalt dekke. For enkelte med litt heste skrekk var det imidlertid en liten påkjenning å måtte passere hestene som gikk å spaserte løst i området. Vi kom oss trygt opp alle mann og utsikten som møtte oss var fantastisk.

497 meter nedenfor oss kunne vi se det berømte Stadthavet og båtene som passerte der på denne nydelige høstdagen. Herfra ser en virkelig hvor små båtene som seiler rundt Stadt er iforhold til storhavet og det er ikke vanskelig å skjønne kan være tøft å være der nede en vindfull dag. Vi nyter stunden og unner oss både kaffe og sjokolade i en lun solvegg.

For å være sikker på at vi rekker hjem før det blir mørkt tar vi samme veien tilbake, kun avbrutt av lunsj i Åheim.

Lunch i Åheim

Vel tilbake i hyttene er det godt å legge beina på bordet litt før vi starter med å lage til kveldens middag, Jølstra auri. Ingrid og Trygve tar ansvar og i ni tiden er maten klar og vi samles alle til felles middag i Gamlastova. Dag har sørget for at vår gamle Jøtul 602 gir masse varme og vi får en riktig så fin stund rundt middagsbordet. Maten smaker utmerket og det er bare å takke kokkene for vel utført arbeid. Det var tydelig at all den friske lufte og alle inntrykkene har kostet og i ett tiden er det på tide å gi seg for kvelden.

Jølstraauri på menyen

Imponerende utsikt over Aurland

Søndagen var mye mildere enn de to foregående, men litt mer skyer var det på himmelen. Vi kjører denne gangen Fjærlandsveien ned til Sogndal og videre ut til Mannheller, der vi tar fergen over til Lærdal. Selv om himmelen er litt mørk enkelte steder har vi fortsatt tørre veier og vi velger derfor å kjøre gamleveien over Aurlandsfjellet (over Lærdalstunnelen). Ingrid er litt skeptisk i starten når vi svinger inn på en smal og svingete vei, men oppdager snart at dette faktisk er mye kjekkere enn å ligge i kø på E16. Vi får en fin tur over og den sterke vinden som var nede med fjorden er ikke særlig plagsom her oppe. At temperaturen datt fra 15 til 5 grader var imidlertid mindre populært hos enkelte.

Posering foran en Triumph line-up i Flåm

På Flåm var det tid for middag og vi fant alle noe vi likte på jernbanekafeen. Fra Flåm og hjem ble det nok stort sett køkjøring, bortsett fra Dag og Einar som valgte å kjøre om Hardanger. En time ekstra, men med litt mer inspirert MC kjøring går det fint. Siste felles stopp for oss andre ble Trengereid, der vi faktisk for første gang på turen møtte våte veier.

Takk for en flott tur til alle.