Det ble mørkt før jeg omsider kom meg til Lucas Rally fredags kveld. Innmeldingen var stengt for kvelden og jeg fikk beskjed om å bare finne meg en plass. I lyset fra sykkelen fikk jeg opp teltet og kunne etterhvert ta turen over i messa. Mens jeg holdt på med teltet hørte jeg en kjent stemme fra Arna og visste at det i hvert fall var noen kjente fjes på området.
I messa var det stor stemning og muligheter for å få kjøpt både mat og drikke til hyggelige priser. Egen Lucas trubadur på gitar hadde de også og selv om det ikke var så mange damer til stedet, var det muligheter å få seg en svingom for de som hadde lyst.
For egen del holdt det lenge med noen kalde og litt prat rundt bordene utover natten. Klokken to var det slutt i messa og festen fortsatte en stund til ute på plassen.
Om morgenen våknet jeg til sol og lukten av nystekt bacon. En riktig god start på dagen med andre ord. I dagslyset så jeg nå en meget koselig leirplass med mange små telt inne mellom trærene. Asfalterte veier omkranset telt området og de fleste syklene stod trykt plassert der. Mange fine sykler var det der også.
Det var lagt opp til fellestur, men med 70 mil i bagasjen fra dagen før, droppet jeg denne og brukte heller dagen til å sige litt rundt på plassen å prate med folk. For kun kr. 50,- får en kjøpt både frokost og middag. Ett supert tiltak som gjorde at jeg i hvert fall ikke tok bryet med å lage mat selv. Det var en fin blanding mellom gamle og nye sykler, noe som jeg synes er veldig positivt. Ungdommen derimot glimret også her med sitt fravær og miljøet har helt klart ett rekrutterings problem. Treffet hadde en rolig og avslappet atmosfære og det var virkelig verdt ett besøk.
Får jeg det til å passe er jeg nok på plass neste å også.
Unektelig litt mer SPEED over syklene som bærer Speed i navnet sitt fra Hinckley Triumph'ene enn det som var tilfelle for denne flotte Speed Twin'en her. 
Janet sin gamle '76 Bonneville hadde fått en kraftig ansiktsløfning, både innvendig og utvendig og var nå blitt en perle.
Plakat av en slik herlighet prydet gutte rommet mitt på mitten av 70-tallet. Utrolig pen også i 2009.
Ikke noe problem å bli litt gammel utenpå så lenge man er ung inni!
Gunvald Byberg var på plass her også - og kona, Berta, som vanlig med på baksetet.
Fint kjørevær på hjemturen. Her på Haukeli.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar