Den beste morgenterapi

Du får aldri igjen timene du har sovet bort, så det å stå opp litt tidlig en søndags morgen for å ta en liten motorsykkeltur er ren bonus. Hva er alternativet ? Sove noen ekstra timer, subbe halv våken ut på kjøkkenet for å spise frokost og bla gjennom en avis? Hva er det mot MC terapi på øde fjordaveier.

Ferjen 08.55 får holde denne morgenen. Termometeret gir ikke rom for den aller lengste turen i dag. 10 morgen mil får holde. På kaien er jeg alene, men to biler rekker akkurat å komme med fergen. Ikke akkurat noe overskuddstur for Tide med andre ord.
Jeg kjører først av ferjen og legger i vei innover mot Eikelandsosen. Veiene er tørre og jeg danser meg gjennom svingene innover fjorden. Litle Feat spiller gamle slagere på mitt virtuelle steroanlegg der oppe i hjernen et sted. "Fat man in the bathtube", "Willin" og mange flere av Lowell George's mer enn 30 år gamle slagere kverner om igjen og om igjen og får humøret til å stige enda noen hakk. Like før jeg drog, leste jeg en konsert anmeldelse fra gårsdagens Litle Feat konsert på Bergensfest. Det gav nok en bekreftelse på at man angrer mest på det man ikke har gjort.....

Etter Eikelandsosen får jeg kjøre gjennom den nye tunnelen mot Holmefjord og skjønner hvor befriende det må være for lokal befolkningen å bli kvitt det utrolig smale partiet på Hafsgård. Like før Holmefjord blir jeg som vanlig imponert over utsikten sør over. Mens jeg kjører her glir tankene 25 - 30 år tilbake og den gangen vi kjørte disse veiene på vei hjem fra dans i Mundheim, Sævareid osv. Jammen er veistandarden blitt forbedret. Nå er det gul stripe hele veien og nesten for høyfarts vei og regne, i hvert fall med motorsykkel en fredelig søndags morgen.

Når jeg kommer ut på rv. 7 i Tysse er det slutt på freden. Her renner tett med biler med fin pyntede folk på vei til Konfirmasjon o.l. Først når jeg svinger av mot Rolvsvågen og Os forsvinner trafikken igjen. Riktig nok må jeg dele veien med

temmelig mange syklister, men kan jeg tåle en slik herlig dag. Ved gamle butikken i Hegglandsdalen står det skilt om "varme skillingsboller". Svette syklister lar seg friste, men jeg har fått alle de vitaminene jeg trenger med denne turen og fortsetter hjem til neste post på programmet - fjelltur. Du verden så herlig det er å leve - ikke bare være i livet!

- Magne -