onsdag 3. mai 2017

Et eventyrlig første mai RUN


En uke før 1. mai var vi heller usikker på om det ville være mulig å arrangere noe 1. mai RUN i år. Gradvis bedret imidlertid værmeldingen seg og vi satset på at det ville være mulig å gjennomføre en tur til Sognefjorden. I ettertid ser vi at vi knapt kunne fått det bedre.


Tretten sykler stilte til start fra Shell på Breistein til årets første Run. Ståle hoppet riktignok av allerede da vi passerte Knarvik. Tilsynelatende har han et tilbakevendende problem med at våre første mai turer sammenfaller med et bursdagsselskap han deltar i.
Klar for årets første kabelfergetur


Resten av gjengen fikk en fin tur innover mot Masfjordnes og til kabelfergen som går over til Duesund. Trafikken innover hadde vært minimal og etter vi tok av fra E39 så vi knapt en bil. Vi la oss i et rolig tempo og fikk virkelig nyte det flotte landskapet som lå å badet i vårsolen. Hvorfor skynde seg gjennom Paradis?  Det var derfor en blid gjeng som kjørte ombord for den korte fergeturen over til Duesund.  


At Svein inviterte oss på kaffe og sveler setter
vi umåtelig stor pris på. Her sammen med Bjørn
Svein hadde invitert oss på sveler og kaffe på hytten sin like nord for Dingja. Det var derfor var neste mål for turen. Veiene nordover i Gulen er virkelig en nytelse for oss motorsyklister. I et så strålende vær som vi har denne dagen, får spesielt strekningen mellom Eivindvik og Dingja deg til å forstå at Norge virkelig har noe å by på som turistland. Synet av øyene som ligger spredt utover fjorden som perler på en snor og omkranset av en glitrende blå fjord er magisk. Du trenger ikke komme fra tykkeste London for å bli imponert i disse omgivelsene.


Du kjenner roen og nøysomheten fra landskapet og vet at det er naturens utrettelige krefter gjennom tusenvis av år som har skapt dette. Samtidig så skjønner man at det ikke er på dager som denne dette skjer. At dette glansbilde som vi er midt inne i, ikke alltid er så barmhjertig mot folk og fe. Tankene går til de fastboende som bidrar til ta vare på denne helskapen, som sørger for at bakkene er velstelte og husene har fått maling. Forhåpentligvis forstår samfunnet verdien av å ta vare på disse stedene og vet å verdsette det. Ikke bare i fagre ord i flotte taler, men i handling og de midlene som trengs for å holde liv i slike steder.
Fantastisk gode sveler, nydelig utsikt og strålende vær. Er det rart stemningen er på topp?



Med disse tankene i bakhodet steg vi inn på hytteterassen til familien Taule. Der hadde Kristin dekket på med både kaffe og rykende ferske sveler. Og for et sted. Med nesen vendt mot Sognesjøen og utsikt rett ut til havet skjønner vi godt at dette er et godt sted å nyte fritiden.
Usedvanlige gode sveler, god stemning og strålende sol gjorde at tiden gikk fort og på et øyeblikk var timen gått.
Her prøver man å finne ut hva man ser.

Planen var å stoppe på Brekkestranda Fjordhotel for å spise lunsj, men etter alle svelene var det ingen som følte behovet for mat om bare tredve minutter. Beklager, Brekkestranda, men vi kommer igjen ved en senere anledning. Etter en kjapp rådslagning var en ny plan på plass. Mo i Modalen ble utpekt som neste destinasjon og om sulten var dukket opp igjen, litt mat på kaien i kraftkommunen. I behagelige 14 - 15 grader gikk turen fint. Litt kjedelig å måtte kjøre med påholden hånd over Romarheimsdalen, men polititettheten her er temmelig overdreven så det er bare å passe seg. Trafikken fløt heldigvis greit, så det gikk bedre enn fryktet.


Også båtfolket finner veien til Modalen
Etter et fint opphold på Mobrygga satte vi kursen mot Trengereid. Veien fra tunnelen og til Eidslandet er nå ferdig utbygget med ny asfalt hele veien og er blitt en riktig så fin plass å kjøre. Akkurat denne strekningen har vært svært dårlig i mange år, men nå slipper man å være redd for å knuse gebisset.


På Trengereid var det planen å løse opp følget og at folket skulle reise hjem hver til sitt. Men, med stigende temperatur var det ikke alle som var mett enda. Faktisk ble det til at halve følge tok en ekstra omvei via Eikelandsosen og Os hjem igjen. Dermed ble det en solid tur på bortimot 40 mil på de som hadde kjørt lengst. Og for å være ærlig, jeg nøt hver eneste av dem.

Flott LIne-up i Modalen

Det var godt med enda litt mat gitt
Syklene ble parkert 100 meter fra hytten, så litt trim ble det da!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar