Triumpher på leirskolekos

Etter en tur vestover og en sørover, var vi nå klar for å la lyktene peke nordover. Møtested var Shell stasjonen på Breisten og ti flotte Triumpher stod klare til tur da undertegnede og Silje omsider dukket opp 15 minutt etter skjema. En kjapp bensinfylling på Silje's Street Triple så bar det av sted, tretten personer og tolv sykler. Skikkelig bra utgangspunkt med andre ord.
Det var nå kun 50 minutt til fergen vi hadde tenkt å ta fra Masfjordnes til Duesund. Når det iflg Google Maps tar 59 minutter å kjøre den aktuelle distansen betyr det at vi muligens står overfor et problem. Ferge eller ikke ferge, vi legger uansett på vei nordover og nyter de tørre veiene.

 Øystein var redd for at han skulle bli fra kjørt med sin nyrestaurerte Bonneville så vi sender han avgårde fremst i rekken. Selv når vi kjører på E39 er det lite trafikk så vi får fin flyt innover fjorden. Koser oss rett og slett, Når vi svinger av mot Masfjordnes blir veiene naturligvis betydelig smalere, men dekket er ikke så ille så vi kan fortsatt holde et greit tempo. Eneste bilen vi når er en tysker med campingvogn. Han syntes det var greit å slippe forbi noe sykler, men tolv syntes han var i drøyeste laget. Etter litt fløyting var imidlertid problemet løst og vi var igjen en lang uavbrutt rekke.

 

Vi kommer dessverre fem minutt forseint til fergen og det blir nesten en time på kaien. Jeg føler ansvaret men heldigvis er alle, i hvert fall tilsynelatende, like blide. Litt av poenget med turen er jo det sosiale.

Omsider strammes wirene opp og fergen kommer mot oss. Landets eneste kabelferge som går i riksveitrafikk. Fergen stor og virker relativt effektiv og er nok kommet noen lysår lengre enn den vi tok fra Hjellestad på årets første RUN.

Fra Duesund går ferden videre innover fjorden mot Matre. Her er det mye flott natur å se på. Vi merker at vi nærmer oss Sogn og fjellene blir høyere og steilere enn det vi er vant til hjemmefra. Veiene er som skapt for motorsykler og det er omtrent som det står skrevet i asfalten "reservert for Triumph". Vi legger merke til mange små flotte steder, en nydelig foss osv. Vi rekker også såvidt å stikke foten inn i Sogn fylke før vi når E39 og setter kursen tilbake mot Matre, Her er veiene brei og gode, men kliss våte. Kanskje det ikke var så dumt med ett litt ekstra langt opphold på en ferjekai likevel.

Temperaturen har igjen dalt til rundt 10 grader og vi merker at sommer fortsatt lar vente på seg. Det er derfor godt når vi ser skiltet med Dyrkolbotn Fjellstove og svinger av for turens kaffe pause. På forhånd har vi sjekket at det skal være mulig å få en kaffekopp, men vi har ikke sagt noe om når vi kommer eller hvor mange vi ville bli. Vi satser likevel på at ting skal ordne seg og det gjør det så absolutt. Vi har ikke engang fått stoppet motorene før vi er omringet av ivrige leirskole elever som vil sitte på en tur. Et ønske vi dessverre ikke kan innfri. Ett minne fra et sikker opplevelse rikt opphold for elvene tror jeg nok vi ble likevel.

Signhild Dyrkolbotn ser litt bekymret ut i starten, men tar ting på sparket og setter i gang kaffetrakterne. Under betingelsen at vi tar av oss skoene får vi komme inn i matsalen og får servert både kaffe og kjeks. Vi setter pris på gjestfriheten og blir der en god stund før realitetene om at det faktisk er ett bra stykke å kjøre før vi er hjemme igjen innhenter oss. At det blir rapportert om masse politi på strekningen inn mot Bergen legger en liten restriksjon på resten av turen.

Vi tar en siste stopp på bensinstasjonen i Knarrvik for å si hadde til nye og gamle tur kammerater. At det var mange nye fjes på denne turen er noe vi setter stor pris på. Håper alle følte seg velkommen. Neste tur blir 1. juli og da legger vi kursen mot Strandebarm. Men, før det snakkes i hvert fall noen av oss i Eidfjord senere i måneden.