Novembertur med ekstra sprut

Jan på vei mot nye mål

Jeger, fjelltur og høst er ord som hører sammen og skaper gjenkjennende nikk.  Det samme kan en kanskje ikke si om november, fjelltur og MC. Spesielt ikke når vi er kommet til midten av måneden. Men, det er akkurat det som er tilfelle denne gangen. Med 12 grader på stokken, tørre veier og ingen utsikter om nedbør er det klar for nok en motorsykkeltur. Denne gang til ukjent terreng på fjellet Kvam.

Holsete - virkelig verdt ett besøk.

Vi startet med ferge fra Hatvik og derfra ble det en herlig tur inn til Fosse i Strandebarm på tørre og innbydende veier. Som vanlig fikk vi disse fantastiske motorsykkelveiene mer eller mindre for oss selv og det var nok mer enn denne uventede november heten som varmet.

Man MÅ ikke ha Tiger for å være med litt utenfor allfarvei.

Rett før tunnelen på Fosse var det tid for å svinge av for å legge ut på dagens ukjente etappe og hovedmål for turen, Holsete. Denne seteren som ligger rundt 400 meter over fjorden i Strandebarm regnes som en av Norges vakreste og best bevarte stølsgrender, Hvordan veien opp var, tja det visste vi vel egentlig lite om...

Men det skader jo ikke.....

Forrige fjelltur til Jordalen lærte oss at veiene på disse "ekspedisjonene" kan variere temmelig mye i kvalitet utførsel. Denne gangen var veiene overraskende bra, og en tur ingen ville hatt problemer med å gjennomføre. I hvert fall hvis vi hadde stoppet på parkeringsplassen.

Guttaboys

Det gjorde selvfølgelig ikke vi, men tok oss litt lengre inn i dalen. Dermed fikk vi oppleve noen utfordringer denne gangen også, der elvekryssing og fastkjørt i gjørmehull var noen av ingrediensene.

En mann og hans hest

Holsete viste seg å være minst så fantastisk som jeg var blitt fortalt på forhånd. Stølene var plassert slik at man fikk fram en hovedgate, eller tun om man vil. Jeg har ingen problemer med å forstå at dette stedet må ha gitt mange fine stunder her for de som har hatt arbeidsdagen sin her opp gjennom årene. Det føltes i hvert fall veldig naturlig å tilbringe lunsjen i en av de lune husveggene inne i denne fantastiske stølsgrenda.

Hjemturen gikk via Norheimsund og Kvamskogen og kan den bare karakteriseres som uforglemmelig. Litt fordi det rett og slett er en nytelse å kjøre i Hardanger, men også fordi omstendighetene er helt spesielle i dag. Ute på fjorden herjer østavinden med fjorden og bølgene slår hvite og hissig oppover land, som om vi skulle vært nesten helt vest i havet. Denne østavinden sørger samtidig for at veiene er tørre og kroppen er varm og god, selv om vi er midt i november overtrekksjakken forlengst er pakket bort. Måtte det vare helt til Jul......

Vi kommer igjen....