Svipptur til Hardanger

Dersom du bor på Vestlandet og liker å kjøre motorsykel på veier som ikke allerede er overfylt med biler, bør du ikke være redd for å ta ferjer. En ferjetur fra Halhjem til Tysnes var nemlig starten på en flott kveldstur til Hardanger for Janet og meg denne nydelige torsdagskvelden

Etter en halv times båttur kjørte vi på land på Våge og la kursen mot Gjermundshavn. Vi valgte en rute som gikk på nordsiden av Tysnes denne gangen og kunne nyte smale, svingete og øde Vestlands veier i fulle drag. Turen over Tysnes gikk som en lek og for første gang i år var det tendenser til varme i luften.

Veiene innover mot Ølve er herlige motorsykkel veier og selv om dekket er av svært varierende kvalitet er det absolutt snakk om høy "FUN" faktor her. Synet som åpner seg når du setter kursen sørover fra Lukksund brua er verdt turen alene. Når du danser deg gjennom svingen som krysser store jorder, samtidig som du nyter den fantastiske utsikten mot de fortsatt snø kledde fjellene i Kvinherad, er det som å være på en annen planet. Vi burde selvfølgelig ha stoppet for å feste dette magiske øyeblikket til minnekortet i kamerat, men det er jo så gøy å kjøre at vi bare fortsetter i en herlig lykkerus.

Først når vi når igjen en hel flokk med kyr, blir vi nødt til å stoppe. Dagros må i hus for å melkes og da må veien benyttes for å komme hjem. Sånn må det bare bli når en lagt veien mitt over beitelandet. Det plager ikke heller, det er bare slik det er. Når en tenker litt etter, så oppdager en at det faktisk er nettopp det at det kan drives gårdsbruk slike plasser som gjøre at det er kjekt å kjøre her. Ellers hadde det grodd til over alt og den flotte utsikten mot fjorden hadde vært borte.

Etter vi har kommet til Gjermundshavn blir veidekket litt bedre og det er stort sett to felt helt til Mundheim. Vi er i siget nå og stopper ikke i Mundheim heller. 44 km til Norheimsund står det på ett skilt, vi stopper der tenker vi. Vi koser oss videre innover fjorden og de 44 km til Norheimsund går kjapt unna. I Norheimsund er det skygge og vi fortsetter til Kvamskogen før vi tar en liten pause.

Varmen som var, er ikke der lengre og vi bestemmer oss for å fortsette til Bjørkheim for å få oss noe varm drikke i kroppen. Her er det godt og varmt og det tar ikke mange slurkene før halv kalde kropper har fått temperaturen tilbake.

Turen gjennom Rolvsvågen er like kjekk som alltid og heldigvis var det ingen sauer i veien denne gangen heller. Det ble ca. 18 flotte mil denne gangen og vi håper det ikke blir lenge til neste.