Med Triumph på Vestlandet: Sommer-RUN til historiske Haaheim gaard

Litt av en line-up. Triumph i Vest startet sitt sommer-Run fra MC Klær Bergen sine lokaler i Totlandssvegen 2.

Torsdag 6. juli ble det invitert til pølsefest og varedemo hos MC Klær Bergen. TiV tok imot invitasjonen og slo det like godt sammen med et sommer-Run. Det skulle vise seg å bli en suksess.
Alle foto: Silje Lepsøy

Avgang for RUN'et var satt til kl. 18, men første representant fra Triumph-miljøet stilte allerede kl. 16.45. Siden gikk det slag i slag, inntil 15 personer hadde innfunnet seg.
Å arrangere et RUN midt i ferietid er alltid et sjansespill, men denne gangen viste det seg å bli full klaff. Det kan selvsagt ha noe å gjøre med at det denne torsdagen var ideelt mc-vær, og at værvarslene for de påfølgende dagene var av det mer usikre slaget.

Med sine mange mc-prosjekt er Henning den desiderte stil-friken
i Triumphmiljøet. Han har vært en hyppig gjest i butikken i det
siste, og har kledd seg opp i fullt vintage kjøreutstyr, fra topp til tå.

Det var lagt opp til en gjennomgang av litt av det rikholdige utvalget innenfor mc-bekledning og kjøreutstyr. Samtidig skulle det være en liten, sosial happening, mulighet til å gjøre en handel, bespisning og utgangspunkt for videre tur.
Konseptet lot til å falle i smak, bokstavelig talt. I hvert fall gikk det unna med både grill, wiener, ostepølser og tilbehør så det holdt. Særlig var det populært for dem som kom direkte fra jobb. Litt handel ble det og tid til.

Ferden videre gikk på Hardangerveien, til Indre Arna. Via gamleveien til Garnes. Så Trengereid og Tysse, og videre forbi Eikelandsosen med avkjørsel til Baldersheim. En rute som er kjørt en rekke ganger tidligere, men som i godvær alltid er en kilde til inspirasjon. En ettermiddag midt i uken og i ferietid, gir grunnlag for lite trafikk. Selv med et tempo på rundt fartsgrensen er det dermed mulighet for litt inspirert kjøring på de mange partiene med herlig kurvet vei, og med mange krappe svinger.

Pit-stop i Baldersheim.

I Baldersheim var det tid for et pit-stop. Noen skulle bunkre, og flere benyttet anledningen til å få på seg noen ekstra plagg. For selv om temperaturen var ganske sommerlig ved turens start, så hadde den falt noen merkbare grader på dette tidspunktet. Jens, som påtok seg oppgaven å kjøre i front, gav klar beskjed om at stoppet begrenset seg til 5 minutter. 5 ble fort til 10, og nå var det ikke mer enn tid og vei for å komme seg til bestemmelsesstedet. Avtalt ankomst på Haaheim gaard var rundt kl. 20, og tidsplanen var allerede overskredet med nærmere en halv time. Det ble likevel en særdeles spektakulær tur over Tysnes, med mange flotte partier helt frem til Våge.

Ankomst på Haaheim Gaard. En opplevelse
som anbefales på det varmeste.

Like før fergekaien ble det en avstikker mot Uggdal og kveldens endelige besøk. Ved avkjørselen fra fylkesveien, og opp mot gården, stiger forventningene hos dem som har vært her før. Spenningen stiger også hos de øvrige, for nå er vi inne på smal skogsvei som ikke røper mye om hva som venter en. Antagelig ble begge grupper like overrasket og overveldet ved ankomst. For her er det gjort et utrolig arbeid siden vi besøkte stedet for tre år siden. Det gjelder for hele området, både hageanlegg, opprinnelig bygg, tilbygg og ny, frittliggende bygningsmasse.
Til tross for litt sen ankomst, tok innehaveren seg tid til en full sightseeing på hele anlegget, både utvendig og innvendig. En omvisning som imponerte samtlige. Om man skulle beskrive alle inntrykkene, ville dette nærmest blitt en arkitektur- og interiørblogg. Det er det jo ikke, så vi får nøye oss med å si: "Dette må bare oppleves."

Noe av bygningsmassen er fremdeles under arbeid.
1. oktober skal alt være ferdig.

Innehaveren er forøvrig en så energisk og humoristisk type, at han er en opplevelse i seg selv. Hans høylytte latter og plutselige innfall kan få selv den mest surmagede til å le med. Når han så, helt uventet, slår til med en arie i et rom med akustikk. Ja da går fliret nesten helt rundt på de fleste. I hvert fall gjorde det det på denne gjengen. Konklusjonen var vel omtrent noe sånt som at her skal vi pinadø tilbake. Da blir det imidlertid med overnatting, treretters og besøk i den helt unike vinkjelleren som forøvrig ikke befinner seg i en kjeller.
Kaffe og en aldeles nydelig kake ble nytt i et steinsatt og nærmest sakralt rom som ga en særegen stemning.
Turen tilbake til Våge er fort unnagjort, og de 35 minuttene med ferge over fjorden, var ikke mer enn man trengte for å fordøye alle inntrykkene.

Martin, Magne og Jens.

Til tross for bare fine og opplevelsesrike RUN i år, så går kanskje dette inn som beste totalopplevelse så langt i sesongen. I hvert fall for undertegnede. Stor deltagelse førte også til at dette ble minnerike timer. Også gledelig at vi denne gangen hadde med oss to nye deltagere. Selv om ingen av dem kjører Triumph er de begge velkommen igjen. Vel blåst alle sammen!