Suksess for TiV's førjulstur til London

Det var en feststemt gjeng fra TiV som ankom Jack Lilleys sitt Christmas Charity Party torsdagskvelden i forrige uke. Denne årlige begivenheten hos Londons største Triumph-fôrhandler er nå blitt en tradisjon for Triumph i Vest og alltid vært en stor happening med god stemning. British Airways sitt genørse fridrikke politikk og besøk på Sheppertons lokale pub fra 1600 tallet, The Harrow, var kanskje med å jekke stemningen opp enda noen hakk denne gangen.

Marthon fører an på dansegulvet

Arrangementet i butikken fulgte vanlige prosedyrer med helgrillet gris, levende musikk og selvfølgelig veldedighet auksjonen til inntekt for et lokalt sykehus. Over 4500 £ ble samlet inn. Det høyeste budet var en flytur til Isle of Man under TT, den gikk for rundt 1800 £. Selv om det under tvil ble åpnet for henting i Norge, var det ingen av våre som fikk tilslag på denne.

Litt av gjengen "vår"

Som vanlig var det utstilt noen få "custom" sykler i butikken. Blant årets sykler var det to Bonneville T120 som skilte seg aller mest ut. Begge var utstyrt med kompressor og var noen imponerende bygg, både teknisk og visuelt. Den ene som en slags Bonneville i Daytona drakt og den andre som en naken sykkel. Når vi senere fikk vite at det var Triumph fabrikken i Hinckley som stod bak begge byggene falt liksom noen brikker på plass.

Sølvi har ingenting i mot å vise frem Jack Lilleys custom Street Twin. Til påsken får hun sin egen.......

Turen til hotellet gikk i buss og her var stemningen svært god. Hva den sjarmerende damen bak rattet syntes om allsangen vår vil vi helst ikke vite.

Home of Concord.

Ikke alle som har boarding 

pass på Concord

På fredagen var det lagt opp til å besøke Brooklands Museum et stykke utenfor byen. Museet viste seg å være svært interessant og inneholder Britisk motorsport historie fra før krigen. I tillegg til å ha mye for flyinteresserte. Kanskje ikke så ratt når det faktisk var på denne plassen Storbritannia sin del av Concord prosjektet ble bygget. Vi bestilte oss en omvisning i Concord og fikk høre historien om prosjektet som har sin start helt tilbake til 1956.  Selve byggingen startet i 1959 og var ferdig ti år senere.  Vi fikk forklart om noen av utfordringen det var ned å lage et supersonisk fly og hvordan de hadde klart å løse dem. I flysimulatoren, som faktisk var den pilotene brukte, fikk ved med egne øyne se hvor vanskelig det var for pilotene under landing. Pga flyets "sittende" stilling i luften var det umulig å kunne se rullebanen før man nesten var helt nede og kunne tilte frem selve nesen på flyet. Fantastisk mye god ingeniørkunst i en tid da skivebremser fortsatt ikke var kommet til motorsykkelindustrien.

Napier-Railton bygget i 1933 med flymotor! Gjennomsnitt
fart på banene på Brookland var på svimlende 230 km/t

Nye avtaler senere på ettermiddagen gjorde at vi fikk altfor lite tid på et meget spennende sted. Vi måtte derfor nøye oss med lynrask runde for i hvert fall få med oss litt av motorsporthistorien på stedet. Her må det faktisk bli en neste gang.

Brough Superior blir liksom aldri feil.

Camden Town

Girl power!

Skjelden kost - utepils i desember

Camden Town

Mens nesten alle gutta hadde dradd på museum, tok jentene turen til Camden Town for å kjenne litt på sjelen av London, som de uttrykte det etterpå. Her var det marked for alle pengene og jentene virket ikke å ha lidd noe nød. Så godt som alle kom tilbake med nyinnkjøpte sko og utepils i desember hadde de fått nyte også.

Hoxton Grill

Ungdommene i følget ser ut til å ha det bra.

Sølvi og Bjørn - et nytt, men flott bekjentskap i TiV miljøet

Fra tidligere turer hadde vi lært oss at om vi skulle få spise samlet, måtte det bestilles på forhånd. Selv om vi, i egne øyner, er relativt tidlig ute viser det seg at det å skaffe bord til 17 stykker i London noen få uker før jul ikke er noen enkel sak. Haugevis av forespørsler ble sendt og haugevis av avslag kom i retur. Omsider fikk vi napp hos Hoxton Gril, men da måtte vi komme kl 1800 og all mat måtte bestilles på forhånd. På nettsidene så stedet litt kult ut og uten å reelle alternativ satset vi på dette. I realiteten hadde jo ikke noe valg. Vi hadde nok ikke skjønt helt dette opplegget med maten når vi bestilte.  For når vi satt å lurte på hvilke forrett vi skulle velge, kom likegodt betjeningen inn med alle fem som stod på den menyen vi hadde valgt.

Randi og Jan har tatt en pause fra Wales-prosjeket sitt
for å være 

med oss denne helgen.. Det setter vi stor pris på.

Det fortsatt slik hele kvelden og fikk dermed smake hele 15 smakfulle retter i løpet av kvelden. Vi kan trygt si at det ble noen flotte timer på en artig og travel restaurant. Selv ikke en tidvis altfor høy musikk klarte å hindre det.  Resten av fredagskvelden tilbrakte vi i hotellbaren, der det var vi som stod for det meste av lyden.

Lørdagen ble litt mindre samkjørt enn dagen før. Noen dro på teknisk museum og noen til Oxford street og de kjente handlegatene i vest for å sikre julehandelen.

Stor byggeaktivitet i Shoreditch

Andre igjen valgte å la turen gå rundt i det meget spennende Shoreditch området som vi bodde i. Bydelen øst i London ble kåret til et av de ti best renoverte nabolagene av Lonely Planet høsten 2013 og er et av de hotteste i London for øyeblikket. Kombinasjonen av vintage butikker og andre uavhengige mote butikker gir området en stor grad av uforutsigbarhet og særpreg. Vil du vite mer om Shoreditch, kan du lese her

Uansett hvor en hadde tatt veien var felles for alle at tiden gikk forferdelig fort og plutselig var det klart for lørdagens kveldsprogram. Et program vi hadde store forventninger til og som til de grader innfridde.

The Bike Shed

Nydelig festmiddag på the BikeShed

Butikk med atmosfære på the Bike Shed

En syv minutters spasertur fra hotellet finner man the Bike Shed, et av Londons aller hippeste sted for motorsyklister med sansen for 60-tallet. Som spisested og motorsykkelsted er historien veldig kort. Faktisk startet The Bike Shed Motorcycle Club som en blogg (!) i 2011. Anthony “Dutch” van Someren brukte bloggen til å beskrive reisen fra å være en moderne sportsykkelfører og veien inn i den nye bølgen av customiserte cafe racere, scramblere osv. Historien om hvordan Bike Shed ble til er artig lesning og jeg anbefaler deg å sjekke ut "About us" på denne linken.

Lokalene er mildt sagt imponerende og lar seg egentlig vanskelig beskrive med ord. Måten de har integrert butikken, 60-talls barbereren, utstillingen og selve restauranten på er bare helt fantastisk.
Alt er så gjennomført og føles så ekte at man nesten føler at man deltar i en film fra 60-tallet. Alt dette er selvfølgelig med å gi stemningen et ekstra boost. Når så i tillegg kjøkkenet leverer mat fra en mye høyere liga enn det vi hadde forventet, ja da kan nesten ikke bli bedre. De fire timene vi har satt av til the Bike Shed denne kvelden flyr avgårde og kjennes så aldeles for lite ut.

Bjørn måtte bare ha en prøvetur! 

The Blues Kitchen
Men, vi har billetter til konsert på the Blues Kitchen og bør være i døren før 2130 og må derfor stikke. Spaserturen er ikke lang, ca 2 minutter. Shoreditch leverer virkelig. Når vi kommer til the Blues Kitchen er det mye folk der, men vi har billetter og kommer inn. Lokalene er mørke og funky blues musikk strømmer fra DJ'ens miksepult. Dansegolvet er fult av danseglade ungdommer (!). Hva skjer? Når man i Norge opplever en sterk "forgubbing" i Blues miljøet er det i London tydeligvis i ferd med å dra nytte av den store retrobølgen også innen for musikkbransjen.

Grafitti inne på the Blues Kitchen

Etterhvert er det klart for kveldens første band, the Black Kat Boppers. Her var det full trøkk med boppin', jump-up, rockin' blues fra første tone. Salen kokte og stemningen var på topp. Ungdommen så virkelig ut til å kose seg til denne herlige gamle musikken og for å være helt ærlig, det gjorde jammen gamlingene fra Norge også.

Full trøkk

Det som vi anså som kveldens hovedattraksjon, Atlantic Soul Orchestra, med blant annet full blåserrekke var siste band ut, Dessverre var ikke de annonsert på scenen før kl 0100 og med tanke på at avreise fra hotellet var 0645, ble dette litt i tøffeste laget for de aller fleste av oss.

Alle nådde flyet i god tid og alt var i rute. Jeg tror ikke jeg tar mye feil om jeg antar at de fleste også fikk en liten blund på øyet i løpet av flyturen. Der de kunne drømme om en hektisk og innholdsrik helg i London preget av mye latter og glede. Hele turen har gått utrolig bra og alle har vist en veldig positiv side av seg selv. Lært litt har vi også, som f,eks hva som er raskest av tog/t-bane og drosje i London rushet. Sikkert kunnskap som kan komme til nytte en dag.

Black Kat Boppers leverte og det unge publikumet responderte nydelig.

Til slutt gjenstår det bare å si takk til alle som var med å gjorde det til den turen det ble. Gler meg allerede til neste......

PS! Det kommer snart en bildevideo med mye flere bilder fra turen.