Den som venter på noe godt,venter ikke forgjeves sies det. Det kan nok være et dekkende uttrykk for vår Skjerjehamn tur også. For når sant skal sies har det vært litt kronglete å få til akkurat denne turen. Når vi da endelig står klar til å ta turen og alt klaffer til de grader som det gjorde denne gangen, ja da er alt tilgitt.
|
Klar til avreise |
Som vi alltid gjør når vi setter kursen nordover, samles vi på Shell stasjonen på Breistein for felles avreise. Klokken til 1200 er avtalen. 1159 ringer det i hjelmen min. "Hvor er du?", lyder spørsmålet fra Bjørn, og jeg aner uro i stemmen. Når jeg to minutter etter svinger inn på stasjonen er folk ivrige til å komme avgårde for å rekke fergen på Masfjordnes. Einar, som ankom samtidig med undertegnede, stoppet med pumpene for å fylle litt bensin og ser til sin store skrekk at freser ut av stasjonen uten at han er klar. Her er det bare å komme seg avgårde. Men, selv om det er midt på dagen renner bilene i mot og det er umulig for han å hente inn feltet igjen. Ett par av oss venter på han i rundkjøringen på Knarvik så han slipper å kjøre til Mongstad som den eneste.
|
Alltid kjekt å reise med kabelferge |
På vårens beste dag så langt koser vi oss på veien nordover til fergen. 15 grader lyser i mot meg på termometeret på sykkelen og veiene er nå lite trafikkerte og tørre. Kan det bli bedre?. Syv minutter før avgang og i det fergen er i ferd med å legge til, ankommer vi kaien og får skryt for timingen av en eldre dame på kaien.
|
Shopping ala Hosteland |
Vel over fjorden går ferden videre til butikken på Hosteland. Før vi setter avgårde på en liten bonusrunde på rundt to mil, blir det anledning å handle inn litt nistemat for de som ikke allerede har det i bagasjen. Ved Langevatnet stopper vi for en liten lunsjpause. I følge et oppslag skal dette være et flott ørretvann. Her er det også en stor brygge vi kan slå oss ned på og nyte litt mat her ute i det fri. Det blir et flott lite avbrekk der vi bare kan nyte livet. I hvert fall de av oss som ikke er blant de aller mest populære hos myggen. Turen videre på denne bonusrunden, eller omveien som noen så merkelig kaller det, tar oss forbi flere flotte vann og fine gårder. Veiene er smale og svingete, perfekt ut fra en motorsyklist sitt perspektiv altså, og vi koser oss.
|
Lunsj i flotte omgivelser ved Langevatnet |
|
Perfekt plass for et pit-stop. |
Etter vel to mil har vi nå beveget oss ca tre kilometer i retning målet og vi er nå tilbake på rv570 og i utsøkt kystlandskap og dertil herlige veier fortsetter vi ferden nordover. I tre tiden ruller vi inn på kaien på Skjerjehamn og møter Einar, Solveig, Nils og Berly som tok fergen etter oss, men allerede er på plass. De har allerede funnet seg godt til rette med forfriskninger på kaien. Dette var tydelig smittsomt og når syklene var parkert var det med ett stor stemning på uterestauranten på kaien.
|
Stemningen på kaien steg raskt etter ankomst |
Den gode stemningen fra kaien ble med inn til middagen noen timer senere. Kveldens toastmastere, Henning og Ståle, sørger for at den ikke får muligheter til å dale et sekund heller. Kvikke improviserte og morsomme replikker gjør susen. Det gjorde sannelig også kokken på Skjerjehamn også. Smørsteikt Kveite med Creme Brulee med is og bær til dessert stod på menyen. Ikke bare smakte det utmerket, men porsjonene var gigantiske. Nesten som det var en kveite til hver.
|
Stil må det være når man er toastmaster på TiV samling |
|
Ole in action til minst 6 på terningen |
Festkomiteen hadde forberedt seg godt det døgnet de hadde kjent til oppgaven og der ble både taler, quiz og ikke minst Ole's fantastiske proklamering av Jan Erik Volds kjente dikt, Kulturuke. Dette innslaget holdt høyt internasjonalt snitt og lite ville forundre oss om Ole skulle dukke opp på større scener en gang i fremtiden. Som man kan se av bildene under artikkelen satt latteren og smilene løst til langt ut i de små timer.
Lørdagen våknet vi til vått utenfor. Ka i ....... Heldigvis bedret det seg raskt og når vi etter en lang og god frokost satte nesen hjemover var veiene tørket opp. Og det skulle bli enda bedre, for sommeren var tydelig på vei. For de fleste av oss ble returen via Modalen og når vi ankom der inne mellom fjellene var temperaturen steget til 20 flotte varmegrader. Herlig. Første gang i år.
Etter kaffe og litt mat i Modalen var det bare en siste etappe til Trengereid igjen på kjøreplanen før en fantastisk tur til Skjerjehamn er over. All ære til Skjerjehamn til hvordan de ryddet opp i problemene fra i høst og til alle som deltok på turen og var med på å gjøre dette til en tur som vil bli husket lenge. Det skulle ikke forundre meg mye om vi blir å finne på Skjerjehamn igjen om ikke alt for lang tid.
Under følger en del ekstra bilder fra turen. Ønsker du å se en lysbilde serie fra turen, trykker du
her.
|
Ole slapper virkelig av |
Veldig godt gjengitt og en takk for en fantastisk tur.
SvarSlettHilsen Henning
Glimrende beskrivelse. Turen var til og med bedre enn hva vi på det mest optimistiske hadde håpet den skulle bli.
SvarSlett