Sesongåpning med Austevoll-RUN

Med hensyn til oppmøte er det alltid litt spennende når et RUN faller på en dag med utrygge værmeldinger, og de forutgående dagene har vært tørre og solfylte. Men til tross for ørlite regn og en temperatur på under 10 grader var det likevel 7 forventningsfulle motorsyklister som stilte på Krokeide fergekai torsdag kl. 17.40.

Kveldens turleder stilte med denne stilfulle veteranen.

Vel fremme på Hufthammer fergekai ble vi møtt av øyboer Odd Magnus som velvillig hadde påtatt seg oppgaven som kveldens guide. Han stilte med et særdeles pent eksemplar av en Ducati 750 fra tidlig 1970-tall. Med ankomst ca. kl. 18.20, planlagt retur med fergen kl. 21.00, og innlagt garasjebesøk var det ikke all verdens tid til rådighet og turen ble lagt opp etter det.
Med litt yr i luften og fuktige veier bar det av sted. Med en lokalkjent guide i front blir det gjerne til at man blir mindre opptatt av selve trasevalget, men desto mer av inntrykkene og naturen rundt seg. Og en ting er sikkert, her ute i øyriket er det nok av inntrykk å la seg fascinere av. Ferden gikk over bro og sund og selv om trafikken var svært begrenset, holdt vi moderat tempo. Det er kanskje også det tryggeste her ute, for på forhånd var vi blitt advart av vår turleder med følgende txt-melding: "Det som kan være litt kinkig her ute er villsauene som reker rundt i veikanten. Eg fikk en i forhjulet i fjor høst og for på trynet så lang eg var." Det skulle vise seg at advarselen var berettiget, for på hjemturen spratt det plutselig et vårkåt eksemplar av nevnte art rett over veien. Heldigvis uten dramatiske følger for hverken folk eller fe denne gangen.

Kjøreruten vår. Mye gjenstår.

Vår tilmålte kjøretid ble denne kvelden ytterligere forkortet av en liten episode underveis. En av de ytterst få syklene med forgassermotor, og ellers påliteligheten selv, var med ett ikke så samarbeidsvillig lenger. Drabelige smell fra ene potten, liten trekk-kraft og ujevn gange førte til stopp langs veikanten. En pause på rundt et kvarter fikk kjølt ned motoren, og ferden kunne fortsette. Men nå ble det valgt korteste rute til guidens garasje hvor vi var lovet både kaffe og noe å bite i. Likevel fikk vi med oss noen fine og svingete strekk. Ganske raskt befant vi oss så på en stor, flott opparbeidet og steinsatt plass som rakk helt frem til husdøren og den doble garasjen. Kveldens guide inntok nå rollen som vert og tryllet frem en nydelig eplekake som fruen i huset hadde bakt for anledningen. Etter en omvisning i den stilige og velutstyrte garasjen samt litt diskusjon rundt garasje-eierens pågående mc-prosjekter, var det bare å benke seg rundt det oppdekkede bordet. Her var det bare å forsyne seg av varm eplekake servert med vaniljeis til. Og fra stilfulle kaffekanner kunne man velge mellom espresso- og presskannekaffe. Dette kan vi like, og det ble det heller ikke lagt skjul på. Med en sånn servering og i slike lokaler skulle det bare mangle at ikke mc-praten gikk i ett. En svært mc-kyndig kamerat av verten stakk også innom, og det lot til at også han trivdes i vårt selskap.

En slags Line-Up på tunet til vår vert & turleder.

Ett av prosjektene til Odd Magnus.

I en slik setting som dette, varer det sjelden særlig lenge før man kommer inn på felles bekjente fra mc-miljøer land og strand rundt. Gamle og nye episoder kommer frem og noen nye planer blir kanskje også presentert. Sikkert er det i hvert fall at slike garasjesamlinger nesten uten unntak er svært trivelige. Også denne gangen gikk tiden fort, og ingen beklaget seg over den noe amputerte kjøreturen. Ved oppbrudd nevnte verten at vi kanskje burde gjøre det til en årlig tradisjon med et RUN i øyriket med påfølgende samling i garasjen. Om han mente det helt seriøst vites ikke, men det ville helt sikkert ikke vært oss i mot.

Hjemturen forløp uten motorviderverdigheter av større art og vi nådde planlagt ferge med god margin. Akkurat som forrige Austevoll-RUN helt tilbake i 2009, tror jeg konklusjonen må bli at her må vi tilbake. For ennå gjenstår mange kilometer spennende strekninger som vi ikke har rukket å utforske. Takk til alle fremmøtte, og spesiell takk til Odd Magnus for den gjestfrie mottakelsen.

Verten har tryllet frem nybakt eplekake og Bjørn har allerede fått vann i munnen.