Med Triumph på Vestlandet: En inspirerende LongRUN helg

Det var ikke bare fredagsrushet, med nærmest stillestående kø helt fra sentrum, som skapte utfordringer for deltakerne i LongRUN denne gangen. Et regnvær på nivå med syndeflommen gjorde at både sikten og veigrepet var elendig på vei mot møtestedet i Åsane, spesielt for den første avreisen. Likevel, alle var på plass til avtalt tid og vi kom oss avgårde kun ett minutt på overtid. Veldig bra, men også viktig. Med den rådende trafikken var det ikke mer enn tid og vei til fergen på Leirvåg.

Ingen vei utenom regnklær i dag

Ferske sveler smakte godt

Heldigvis løste køen seg opp raskere enn forventet og det å rekke fergen var aldri noe reelt problem. Verre var det at fergen brukte minst fem minutter ekstra på å få bilene ombord og dermed fikk vi enda knappere tid til å nå neste ferge fra Rutledal. Vi hadde nå 25 minutt på de 36 kilometerne og en fortropp ble sendt avgårde. Heldigvis var veiene tørre, til å begynne med. Deretter ble de våte og etter hvert våte med oljesøl på. Gode odds med andre ord. Men, for å si det sånn, vi nådde fergen.

Vel fremme til basen vår for helgen gikk Ole og assistent Olav rakst i gang med kveldens betasuppe, som akkurat ble satt på bordet da den siste gruppen dukket opp utenfor døren.

Flott line-up utenfor"basen"

Heftige regnbyger lørdags morgen, gjorde at det så litt usikkert ut med hensyn til å kjøre den lengste turen vi hadde planlagt. Værraderen viste imidlertid at det var bedre forhold lengre inne i fjorden og vi valgte å ta sjansen.

Smal,svingete og øde - men ny og flott asfalt

Først gikk turen innover en smal og svingete Rv607 mot Hyllestad og videre mot Aksavatnet til vi kom inn på Rv57, Her kjørte vi gjennom tett skog, langs flotte vann og vide og frodige daler med velstelte gårder. Til vår store overraskelse var dette en vei med gul stripe og fint dekke. Når en ser bort fra at denne svingete og kuperte strekningen akkurat i dag vekslet mellom tørr og våt veibane, var det rett og slett fantastisk å kjøre her. Dette er garantert ikke siste gangen.

Balestrand

Så bra var det at det faktisk var med litt blande følelser vi svingte inn på Fv93 og satt kursen mot Vadheim. Nå var vi plutselig igjen på en smal og svingete vei langs Flekke- og Guddalsvassdraget, over et fjellparti før noen skikkelig skarpe svinger tok oss ned til Vadheim. Nylagt asfalt og flott natur gjorde at dette også ble en virkelig flott opplevelse. At vi på våre første 10 mil har møtt tre biler, hvorav to av dem fra Posten, teller heller ikke negativt.

Fra Vadheim gikk ferden videre til Balestrand hvor vi ble tatt i mot med bravour. Gatene var stengt og eget musikalsk innslag i sentrum var det. Alt dette for å gjøre ære på oss, tror vi. I tillegg ble det en god lunsj på akvariet før vi tok fatt på den neste etappen til Gaularfjell.

Ikke uventet ble det strekt litt wire opp Gaularfjell. Hårnålskurver og stigning er nå engang selve definisjonen på god en motorsykkelvei. Pass heter det i Alpene. Utsiktspunktet på toppen har vært under bygging en stund men er fortsatt ikke ferdig, tydelig at det tar tid å bygge noen i Norge, så det ble ett stopp like etter. Ti blide gutter gliser bredt og er storfornøyd. Tror ikke det hadde vært behov med mye overtalelse for å gjøre turen opp enda en gang.

Lunsj i Balestrand

Ole

Bjørn

Etter en dag med så mye kjøring i flott natur, er strekning videre til Sande kanskje enn liten nedtur rent naturmessig. Men med nystrekt wire og inspirert kjøring, særlig langs Vikdalsvatnet, er det om mulig enda større glis når vi kommer frem til Sande.Ja, om jeg ikke jeg tar helt feil synes jeg at folk begynte å bli litt blank i øynene også. Synd Olav at du måtte reise hjem når vi var i Balestrand, dette hadde du likt.

Den siste etappen går via Bygstad og Dale. Her er det litt mer trafikk og vi må faktisk gjøre noen forbikjøringer også, men veien er som skapt for motorsykler. Sving på sving og tørr asfalt, kan vi be om mer. Stort sett er veiene smale, men på kjent norsk vis er det partier inn i mellom som er både brede og har godt dekke. Spesielt en tunnel med rundkjøring midt i er imponerende - og kanskje litt uventet med tanke på tilførselsveiene.

Bjørn

Lørdagskvelden er det klart for LongRUN middag. Her er det tradisjon å slå litt på stortrommen og i dag er det grillet storfe med fløtegratinerte poteter, brokkoli og soppstuing som står på menyen. Tross litt utfordringer, med en litt for liten grill til det 4,5 kg store storfestykket, blir det veldig bra til slutt. Selv om det er god stemning rundt bordet om kvelden blir det en relativ kort kveld. Det er ikke veldig lenge etter midnatt når det er stille i huset, tredve mil på smale veier, masse frisk luft og aktiv kjøring har satt sine spor.

Søndagen er ofte den litt kjedelige "reise hjem dagen", men med strålende MC vær har vi helt andre planer. Fra Oppdal går ferden videre innover på sørsiden av fjorden, opp på fjellet og nye hårnåler. Stordalen Fjellstove er målet denne gangen, nyoppusset til påske i år. Dessverre, hverken stil, mat eller service lever opp til det vi forventer av en fjellstue i den norske fjellheimen.

Stordalen Fjellstue ikke helt som forventet

Siste del av turen går først til Modalen, hvor Oster ligger til kai og det tydeligvis er et arrangement.Det var i hvert fall masse folk og lang kø bare for å få seg en is. Vi fortsatt derfor videre til Dale og Dale Pizza og Grill for ett sist stopp på en fantastisk tur.

Tusen takk til alle som var med å gjorde dette til en uforglemmelig helg,