Varmt og godt ved fjorden.

Etter forrige torsdag suksessfylte tur til fjells var det naturlig å legge kveldens tur ned i fjæresteinene. Det er jo det som gjør det så fint å bo her på Vestlandet, Vi trenger ikke velge mellom fjorder og fjell. Vi kan nyte begge deler.

Jon viste oss sin hjemmebane på sin nye Tiger

Med kun en uke siden forrige RUN, var det jo litt spennende hvor mange som ville stille på bensinstasjonen på Haukås denne fantastiske torsdagskvelden. Engstelsen for at vi skulle bli veldig få var ubegrunnet, for i 20 graders varme trillet de inn en etter en. For selv om 8 - 9 av de som var med forrige gang ikke stilte, ble vi elleve stykker denne gangen. Slett ikke ille.

Destinasjonen var ikke 100% spikret i det vi satt kursen nordover mot Radøy, men en viss plan hadde vi nå. Da vi kom til Isdalstø koblet Jon seg på flokken og ledet oss rundt i naturlandskapet på Radøy og Austrheim. Vi tok en liten ekstra sving innom Manger for å sikre at det ble nok svinger på denne turen også. Her var det lagt helt ny asfalt og dette kommer nok til å bli en ettertraktet strekning når den har fått satt seg. Svinger er det i hvert fall nok.

Ser ikke så stor ut, Daytonaen, men det virker visst likevel......

Vi fortsatt nordover og passerte gamle kjenninger fra tiden med bygdedans og morro, Navn som Manger, Sletta, Austrheim med flere vakker nok minner hos mange.

En blid gjeng - klar for mat

Kursen ble så lagt utover mot Fedje og rett før ferjekaien så tok vi så av mot Baløy. En herlig vei over små øyer og broer brakte oss nesten helt ut til Fensfjorden. Ett virkelig paradis av et område. Først gikk det over Sævrøy, så bro over Sævrøysundet og til Grønakjerringa og over til Baløy. Vi hadde da Bukkholmen til høyre og passerte raskt Baløykalven og Slissøyna før vi landet på en stor fin plass med sjø på omtrent alle kanter. Akkurat som bestilt.

Ole mekker til maten

Da var det tid for en kaffe og matpause og som annonsert, var ikke verken sidevesker eller toppboks tomme. Fra America'en hentet Ole frem en herlig omelett. Så bra at han øyeblikkelig fikk beskjed om å sende de beste hilsener til kokken. Men, alvorlig talt folkens, har dere enda ikke skjønt at Ole, med få unntak, står for maten selv? Så takk Ole, for nok et festmåltid. Ja, nå holdt jeg nesten på å glemme desserten. Is og Jordbær, som selv etter noen timer bak i en toppboks holdt perfekt konsistens. Kun sjampisen manglet.

Og her er desserten klar

Etter et meget langt pit stopp var solen så smått begynt å forberede seg på å gå i havet igjen. Et fantastisk syn, men jeg er glad vi ikke kjørte mot solen nå. Ikke veldig lett å se noe med så lav sol.

Den første milen ut til hovedveien ble en Sprint. Med Nils og Einar først i feltet ble det dradd litt ekstra på og det virket som en liten treningsøkt. Kanskje like greit å få brent av noen kalorier direkte etter matgildet ute på Baløy. Resten av turen gikk i sivilisert tempo og var en ren nytelse. 18 grader klokken 10 om kvelden har slett ikke vært dagligdags denne sommeren.

Takk for turen gutter.

Magisk solnedgang bak oss når vi var på vei hjem.