Mye tyder på at det var en lur beslutning om å flytte denne ukens RUN fra torsdag til mandag. I hvert fall var det mye som minnet om sommer, ja når en ser bort fra temperaturen da. 12 stykker hadde på kort varsel kastet seg i mc klærne for å være med på tur denne gangen og vi fikk en riktig så fin tur.
 |
| Elias hadde tatt turen fra Fitjar for å være med sin flotte Thunderbird Sport, det setter vi stor pris på. |
Det var da den første overraskelsen kom. "Vi har dessverre stengt" var melding fra Landhandleriet. Jeg skjønte ingenting, vi avtalte jo sent som på fredag og da ble jeg fortalt at åpningstiden var til kl 2000. Problemet var bare at det var torsdag vi snakket om da og nå var det jo mandag! Ikke tenkte jeg på at bygde Norge kun er åpen på kveldstid når en nærmer seg helg og turistene rører på seg.
Men, på tur skulle vi og nå var det bare å komme seg av sted på dødsveien mot Voss. Til Trengereid er det som vanlig kø og det hadde nok ikke tatt mange minuttene ekstra om vi hadde tatt gamle veien som jeg hadde tenkt i utgangspunktet. Får prøve å huske det til neste gang. Ved Vaksdal er det skilt om at det er fare for ras og vi derfor ikke må stoppe, samtidig som fartsgrensen er satt ned til 50. Men, burde det ikke ha vært fri fart her, slik at vi kom oss fort forbi? Det er jo så farlig at vi ikke kan stoppe!
Uansett, vi kom oss trygt forbi og fortsetter turen videre til Evanger. Egentlig er E16 en ganske fin motorsykkel vei. Dersom det blir ny trase i framtiden vil jo den gamle veien bli helt magisk å kjøre motorsykkel på. For uten biler og kanskje 80 sone hele veien ville det blitt helt knas.
På Evanger tar vi en kort strekk før vi tar fatt på de 12-15 kilometrene opp til Brekkhusfjellet. Smal svingete vei har aldri vært feil og er det ikke i dag heller. Det å kjøre opp disse herlige svingene gir også en mye bedre følelse enn å kjøre ned. Skikkelige hårnåler og 10% stigning er ekte saker.
 |
| En liten stopp på "utsikten" |
En obligatorisk stopp oppe i utsiktsvingen før vi igjen fortsetter overfjellet og ned i Eksingedalen på andre siden. Vi ser skiltet til Gullbrå , hvor innbyggerne var innestengt av snøras flere uker i vinter. Denne gangen legger vi imidlertid kursen nedover dalen og kan registrere at her er ikke sommer, eller våren for den saksskyld, kommet lang. Gresset er grønt, men bakkene ser mer ut som plener enn jorder. Også veien har fått merke vinterkjøret og det blir noen skikkelige smell både her og der.
 |
| En liten visitt i Mo |
Vi legger turen innom Mo i Modalen for at Jon skal få fylt opp sin første tank på sin nye Tiger. Vi vet godt at vi er altfor seiene til å få noe å sette tennene i her, men bestemmer oss for å satse på at Osteridet Kro fortsatt har åpent når vi kommer frem. Det har de ikke og vi begynner å frykte at det skal bli nok et RUN på jakt etter mat.
 |
| Ostereidet kro ble redningen denne gangen. Takk for god service! |
Heldigvis er dette en kro med litt næringsvett, for når 12 kalde, sultne og tørste motorsyklister stopper utenfor døren din ett kvarter etter stengetid, ja da betyr det penger og ta en time ekstra. Dermed fikk alle seg både vått og tørt, samtidig som vi fikk en varm og fin siste stopp på kveldens tur.
 |
| Inne i varmen |
For selv om det ble sol og veldig pent vær på turen, var det kun den nydelige solnedgangen over Haglsundbroen og den lyse kvelden som minnet om sommer. Temperaturen sank fra optimistiske 12/13 grader i starten til adskillig mer beskjedne 6/7 de siste kilometerne hjem.
 |
| på Osteriedet kro |
 |
| Når enden er godt er allting godt |
Så gjenstår det å se om det var ett sjakktrekk å flytte torsdag til mandag. Vi fikk uansett et flott RUN med god deltakelse og da får de som vil heller ta seg en bonus tur på torsdag om det skulle bli fint vær likevel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar