Med Triumph på Vestlandet: På Tiger treff i Skåne

I over ti år har Triumph Tiger Club Scandinavia (TTCS) eksistert og like lenge har klubben avholdt to årlige samlinger, vekselvis i Norge og Sverige. Helgen 8-10 mai det i Skåne i Sverige det skulle skje og en liten delegasjon bestående av Jens, 2 x Einar og undertegnede deltok.

Surring på MS Stavangerfjord

For å ikke risikere å bli stående værfast å fjellet valgte vi å reise med Fjordline til Hirtshals og så kjøre gjennom Danmark, over Øresundbroen og frem til bestemmelse stedet. 11,5 timer tok det å kjøre de rundt 670 km. Da hadde vi kjørt masse småveier og stort sett unngått de kjedelige motorveiene. En svipp innom Strib Automobilmuseum i Middelfart hadde vi også rukket denne fine dagen. Riktig nok var dette stengt, så det ble med lange blikk inn de fargede vinduene i det storslåtte museumsbygget.

Det var ikke tvil om at vi hadde kommet rett, når vi endelig kom til Åhus i halv ni tiden om kvelden. Tigerene stod linet opp i hopetall og blide

Ankommet badehotellet.

Det var nok her vi skule, ja.

Tigerfjes var raskt på plass for å ønske oss velkommen. Vi installerte oss på rommet vårt og gikk for å få oss en bite mat og noe til å skylle ned støvet med. Vi fikk rask kontakt og kunne slå fast at dette var en trivelig å kjøreglad gjeng.

Restauranten tømmes raskt og vi får litt informasjon om morgendagens fellestur. Avgang er klokken 0900 og still med fulltank er beskjeden. Det blir en relativ kort tur sies det, bare rundt 30 mil. Kanskje vi også skal finne sengen og stille forberedt til morgendagens begivenhet.

Ganske presis legger vi av gårde, en stor gjeng med Tigre og noen

Det er når en kjører de små veiene man får de store opplevelsene

Overraskende var det denne som var stifinneren....

ukurante innimellom. Om jeg tidligere har slitt med å finne de små svingete veiene i Sverige, blir det tidlig klart at det ikke er tilfelle med dagens stifinner. For her svinger det virkelig. Raskt og sikkert blir vi ført rundt om i det Skånske landskapet av Johan Söderqvist på sin GS1200 (!). Tror med hånden på hjerte at jeg ikke var den eneste som ikke hadde den minste ide om hvor vi er. Veiene er smale og svingete, akkurat som vi vil ha dem. Den store forskjellen fra våre egne veier av samme karrakter, er imidlertid at veidekket nesten er helt uten huller. Ja, selv partiene som er gruslagt for at de senere skal få fast dekke er bedre enn mange av våre veier hjemme. På de to partiene med skikkelig grusvei får Einar bevist at en ikke MÅ ha Tiger for å kjøre litt på grus.

Tigre i sitt rette element

Etter en tre fire timer var det dags for Lunch på Flincmans Cafe, en koselig sted der de hadde skjønt mye av service begrepet. Takk og være forhåndsbetaling og bestilling gikk det smertefritt å servere hele gjengen på temmelig kort tid. Godt smakte det også.

Tid for lunch

Returen fortsatte på samme typen veier og uten å det minste peiling på hvor en var eller hadde vært, var vi plutselig rett utenfor "hjemmet" vårt. Det var slutt på 270 km tur med snittfart på 60 km/t. Timingen var også veldig bra, for det var ikke lenge etter vi parkerte, at det regnet relativt kraftig ute.

På kvelden var det klart for hyggelig sosialt samvær, med kjempegod grillmat og god drikke. Noen tok endatil sjansen på å ta et bad i den kalde sjøen, bare noen meter fra restauranten vi var på. Her var det lått og løye hele kvelden og en flott avslutning på en aldeles herlig dag.

Her prøver man å finne ut hvor en er.....

Søndagen startet litt mer grå og faktisk tildels våt. Heldigvis ble det bedre jo lengre vest vi kom. Siden vi hadde to timer kortere tid på oss på returen, krøp vi til korset og benyttet oss av motorveien den første delen. Overraskende nok, gikk det enda lettere å kjøre nå enn det hadde gjort to dager tidligere. Ikke ble vi så sliten og ikke gjorde det vondt noen plass heller. Vi hadde tydeligvis begynt å akklimatisere oss ombord på sykkelen. Dette gjorde at vi trengte færre og kortere pauser og dermed kunne forlate motorveien igjen. Herlig. Ett par minutter før "siste innsjekk" trillet vi inn på kaien i Hirtshals etter 1600 km Tiger safari stapp full av inntrykk. Litt sliten, men lykkelig.

Her er vi tilbake på kaien igjen - bare en båttur hjemmefra

Selv om dette tydeligvis var en gjeng som hadde lang fartstid sammen, var det ingen problem å gli inn i miljøet. Alle vi som hadde tatt turen fra Bergen koste oss virkelig og kommer nok igjen.