lørdag 2. mai 2015

1. mai tur på ukjente veier

En som har bodd i eller rundt Bergen noen år vet at det ikke betyr noe som helst om det bøtter ned (regner mye om det var noen som lurte) kvelden før vi skal på tur. For på Vestlandet skifter det fort og vi glemmer fort også. Så hvorfor bruke energi på regnet som falt i går, når en kan nyte dagen i dag med sol fra nesten skyfri himmel. Det var derfor fjorten blide fjes,fordelt på 13 sykler som stilte på kaien på Halhjem denne nydelige morgenen 1. mai 2015. Klar for nytt RUN.



Liten pit-stopp
Denne gangen var turen lagt til områder vi ikke vanligvis begir oss til og vi visste derfor egentlig lite hva som ventet oss. Selvsagt var ruten i den grad det var mulig stukket utenom den overbelastede E39. Kø og politikontroller er liksom ikke vår greie.

God stemning

Vi startet med med den kjente og alltid like kjøre veien på vest siden av Stord. Eller, om Fitjar, om du vil. Her er stort sett liten trafikk og masse koselige svinger. I sør enden av Stord nyter vi godt av trekant sambandet og kjører fra bro til bro og plutselig befinner vi oss på Bømlo. Her veksler det mellom fantastisk vei, smale stier og veiarbeidsområde. "Bømlopakken - ferdig 2017"  lyser det mot oss overalt. Her skal det bli greier ser det ut som. Men, til vårt bruk, bortkastede penger. Smale svingete vestlandsveier er vår lekegrind. Her går det plenty fort, langt under 80 en rekke steder. Ganske gunstig egentlig, siden varmen ikke direkte er påtrengende enda.
Jørgens Street Triple
For den som trodde det bare var bedehus på Bømlo, det er det ikke. Her finnes det skikkelige attraksjoner som Kuleseidkanalen og ikke minst gullgraving! Vi kan ta båt over til Espevær og besøke ufo ringen om en har lyst. Det er ikke vår plan i dag og vi glir heller rolig ned på en folketom fergekai. Her er det ingen kiosk eller kafe, men vi har vårt eget selskap og greier oss fint den lille halvtimen vi venter på at fergen skal komme.

overalt var det en rødmalte benker og bord.
Vi har vært på tur en stund allerede og noen har begynt å gle seg til en is eller en pølse på fergen, men ferger er ikke det samme som før. En kaffekanne og forsyn deg selv for 10 kr. koppen er det som tilbys. Når 14 motorsyklister og en håndfull bilister kommer ombord kan en jo selv tenke seg hvor mye det blir på hver.

Ikke stor interesse for å gjøre fergerutene tilgjengelig
Trygt over Bømlafjorden la vi kursen videre utover langs fjorden på en rv 741 med det flotte og innbydende navnet - Gullveien. Nesten helt ut til Ryvarden fulgte vi den faktisk. Ryvarden, som i seg selv et interessant mål for en tur, er fyret som står ytterst i nord enden av Sletta og loser båtene inn fra havet. I dag er det for kaldt og vi får ha det tilgode til en dag med tosiffret temperatur i hvert fall.

På fergene holder vi på sånn som ungdommen - sender melding til hverandre
Videre gikk turen østover i et lett kupert landskap. Det slo meg at vi har mye tilgjengelig boareal her i dette landet og at slett ikke alt er så vanskelig å opparbeide eller øde heller. Så var det 300 m på E39 før vi begynte å satte kursen nordover, denne gangen på Fv 1 på østsiden av Sveio og faktisk på grensen mot Rogaland. Også her var det mye fint å se på og svingometeret stod fortsatt godt over på denne grønne siden. I Førde var det igjen duket for et gjensyn med E39, heller ikke denne gangen særlig lenge før vi fant en liten avstikker. Fv 8 denne gangen, nok en fin liten vei gjennom flott Norsk natur. Selvfølgelig var det en liten skår i gleden at vårvedlikeholdet ikke var kommet til denne veien og løs grus i midten krydret tilværelsen på akkurat denne strekningen.
På Tittelsnes Fort
Målet for denne etappen var Tittelsnes Fort litt nord for Valevåg. Vi fant greit frem til Tittelsnes, men slet litt med å finne selve fortet. Men, den som leter - den finner. Så også med oss. Tittelsnes Fort som ble bygget av tyskerne under krigen viste seg å være et velstelt anlegg. Ikke noen kommersielt som f.eks Fjell Festning, men velstelte bygninger og veier. Rundt om i terrenget kunne du se forskjellige installasjoner fra krigen.
Ole i ferd med å klargjøre turens kulinariske høydepunkt 


Pga av den kalde nordavinden valgte de fleste av oss og bli på en lun og solrik plass utenfor ett av husene. At Ole Morten disket opp med hjemmelagd pai og kaker til sultne motorsyklister bidrog til øke stemningen ytterligere. En stor takk til Siren, som etter det vi forstod hadde vært mer enn konsulent i dette prosjektet. Etter masse part og latter var det på tide å sale opp igjen og sette kursen hjemover.
.. og gutta nyter.....
Etter bensinfylling på Stord ble det vestsiden av øyen igjen, denne gangen over Litlabø for å skifte side. På Sandvikvåg, trodde vi at damen i billettluken vinket oss forbi. Men, nede på kaien viste det seg at Peder ferjebillettør slett ikke er død. "Ikkje kjør inn på ferjo, dåke må løysa billett i luko". Dessverre for han, bet ikke slike velmente ord på oss denne gangen. For etter å ha sneglet seg frem i kø til billettluken på Halhjem for å bli møtt med "bare betal på ferjo", hadde vi planer om det samme denne gangen også. Kanskje så han røyken som begynte å komme ut av hjelmen til Jan og skyndte seg å tilføye, på ekte Vinskvett vis, "Berre kjør innpå ferjo"
Langbord i "vinterhagen"
Turen ble avsluttet med langbord på alltid gjestfrie Er-An.

Takk for turen alle sammen og husk at allerede på søndag er det nye sjanser.


2 kommentarer:

  1. Dette er en test

    SvarSlett
  2. Hei
    Tusen takk for nok en fin 1.Mai tur. Fint vær, fine veier og fine folk. Spesielt takk til Magne som har en egen evne til å finne svingete veier perfekte for engelsk MC. Takk også til Ole Morten som stod for en alldeles utmerket catering. Bare å glede seg til neste tur. MVH Trygve.

    SvarSlett