Med Triumph på Vestlandet: Festen fortsetter

Fredagen var satt av til fellestur, men den ble det ikke noe av for våres del. Litt regn og det faktum at kvelden før fortsatt satt i kroppen, gjorde sitt til at alle man i TiV gjengen tok det rolig denne første morgenen på TriDays. Men, det tok seg kraftig opp utover dagen og kvelden.

Klokken ett var det faktisk tre-fire stykker som tok ut på tur også. Med stor optimisme la de avgårde etter at solen hadde vist muskler en halvtimes tid. Noen timer senere var de tilbake, dryppende våte...

Vi blir godt passet på av engelske beefeaters

For oss andre ble det med rolig gatevandring før det virkelig dro seg til med stuntshow, motodrom, avduking og masse, masse mer fra firetiden. Faktisk ble det så travelt at klokken hadde passert åtte ut på kvelden før det var tid for middag. Jammen godt vi hadde en kraftig frokost fra leiligheten å gå på.

Det skal visst være bedre veigrep når man
får vekten over bakhjulet

Vi var litt usikker på om det var noe poeng å dra på stuntshow. Hvilke stunt kan man egentlig utføre på en slik bane? Kliss våt og til tider mye overvann. Sånne forhold som en vanlig dødelig motorsyklist knapt tørr å kjøre svinger eller bremse. Disse fysiske lover gjelder tydeligvis ikke Kevin Carmichael og hans kompiser. Vi lar bildene tale for seg og vil bare tilføye at vi alle var mektig imponert. Helt nederst finner man også en video fra seansen.

Greit med paraply på våte dager

På veien hjem fra stuntshowet var vi innom Motodrom der en annen gjeng med dødsforakt kjørte rundt inne i en tønne på gamle Indians. Med et digert glis rundt munnen dro de runde på runde oppetter de loddrette veggene, mens publikum stod der å så på i en skrekkblandet fryd. Surrealistisk og imponerende på en og samme tid.

Med dødsforakt på loddrette vegger

Klokken syv var det tid for avduking av årets spesialbygg - TriDays 14. Denne gangen var det to Italienske byggere som hadde fått der ærefulle oppdraget. Ikke bare så de erkeitaliensk ut, men da de ble intervjuet, ba de pent om å få ta det på italiensk. Og slik ble det. Av naturlige årsaker skal vi derfor ikke gå så nøye inn på hva de sa, men at de var stolte over både bygget og at de hadde fått oppdraget var det ingen tvil om.

Avduking

Sykkelen var en perle med bøttevis av flotte detaljer. Rett og slett italiensk på sitt aller beste. Utgangspunktet for årets bygg var en Meriden Triumph, altså fra den originale fabrikken før denne nye epoken for Triumph. Det betyr blant annet at det ikke var noe elektrisk start og kravet om å få høre lyden måtte jo bare komme. Her viste italienerne ikke like gode ferdigheter på kicken som de har i garasjen. Dårlig skotøy og en kick uten gummi får kanskje ta noe av skylden for at det ble en del tråkk før herligheten endelig kom til liv. Til stor jubel fra publikum selvsagt.

Stolte byggere fra Uniqe Cycle Work

Det var tydelig at det var mer folk nå og trengselen i gatene var påfallende høyere enn dagen før. Stemningen var høy og det var bare glade fjes å se hvor du enn gikk. Vi valset rundt og bare dro inn inntrykkene. Sent på kvelden kom også en småsyk Dag og slo seg i lag med oss. Etter tre lange dager og minst 1700 km fra Bilbao og opp til Neukirchen var han endelig fremme.

Vi gleder oss nå til enda en ny solrik dag her på TriDays med ett tett, men svært spennende program.