I hundre med Sprint ST

På en av mange turer, her i Jølster

I 1983 kjøpte jeg min første Triumph og siden har det vært Triumph for meg. Selv om Nortonen jeg solgte for å gå over til Triumph, er den eneste sykkelen jeg har angret skikkelig på at jeg solgte, har jeg aldri angret på jeg valgte Triumph.

Over 150 000 km med ekte Meriden Triumph, viser at også de kan være til å stole på

For meg har det vært viktig å ha en sykkel som jeg kunne stole på og det har de vært, de gamle Bonnevillene også. Til tross for utallige kilometer på både i inn- og utland, har de, med ett unntak,  alltid tatt meg trygt hjem. Skal innrømme at det har vært litt skruing inni mellom, men alltid planlagt skruing.

Da jeg i 2007 begynte å se mer på de nye syklene fra Triumph, snakket jeg lenge med Geir hos Classic før jeg bestemte meg. Hans budskap var enkelt; delene er litt dyrere enn det du er vant til, men til gjengjeld trenger du veldig få. Med disse ordene i bakhånd tok jeg sjansen og kjøpte en knall rød Sprint fra Stavanger våren 2007.

Sprint ST, populær sykkel i mange land

Siden det har vi fartet land og strand i full harmoni. Geir's spådommer kan jeg virkelig skrive under på. Dele behovet utover vanlige service deler har vært ualminnelig lavt. Ventilene ble justert på 22 000 og siden har de bare

På Haukelifjellstove, på vei hejm fra Lucas, rundet Sprint 100 000 km

 vært ettersett og så langt har det ikke vært behov for å justere noe. Det nærmeste jeg har vært havari var nok i fjor vår da en av radiator stussene begynte å lekke pga tæring. Det var da jeg oppdaget at radiator service ikke finnes i Bergen lenger. Ute på Motorverkstedet hos Auto 23 i Fyllingsdalen klarte imidlertid kyndige hender å sveise det igjen på få minutter. Dermed ble det med en dags pause for sliteren.

Det har vært lite behov for skruing utover serviceintervallet

Jeg skal ikke legge skjul på at når jeg hører om en motorsykkel som har gått 100 000 km synes jeg den har gått langt. I hvert fall før. Kanskje det er sånn som med alderen, man dytter grensene foran seg hele tiden. Første gang når vi arrangerte Westfjor Brit Bike Rally i Eidfjord, for 31 år siden, var eldste deltaker fra Voss og kjørte en Triumph Trident. Dale som han het, var den gang mellom 50 og 55 år og vi var mektig imponert over at en så gammel mann kunne kjøre motorsykkel. I dag er vel det rundt snitt alderen på de som kjører sykkel! For ordens skyld, Dale er forsatt ute en tur i ny og ne etter det jeg har forstått.

14 år og 107 000 på telleren, men fortsatt like sprek. Fra en tur til Kvam forrige fredag

Kilometer telleren på Sprinten står nå på 107 000, men jeg oppfatter den fortsatt som en "ny" sykkel. Faktisk hender det at folk jeg treffer på gaten forsatt spør om den er helt ny! Jeg føler fortsatt at den er like fast og fin å kjøre som den første gangen jeg kjørte den. Motoren jobber villig og den lar seg fortsatt styre inn i svingene som en lek. Jeg er med andre ord fortsatt like begeistret for sykkelen og har ingen problemer med å sikte inn på neste naturlig mål mht til distanse - 100 000 miles, eller sagt på en annen måte, ca 160 000 km.

Skal vi si, om to - tre år?

Her kan du lese om 50 000 km  - er det langt eller ?