Solglimt på Festplassen

Strålende fornøyde pokalvinnere.

Om ikke værgudene begunstiget oss i år, var det likevel noen som strålte som soler. Nemlig pokalvinnerne på årets mc-vårmønstring  på Festplassen.

Å kalle det treogtyvende i rekken av disse arrangementene for en suksess, er vel å ta litt hardt i. I hvert fall sett fra arrangørenes side. For enten det stiller rundt 1200 mc’ere i sommervær, slik som i fjor, eller knapt en tiendepart  i øs pøs i år, så er det like mye arbeid som ligger bak. Det er kanskje noe å legge seg på minne for alle dem som valgte å droppe søndagens arrangement på grunn av litt tett luftfuktighet. Men ildsjelers utrettelighet og generell moralpreken kan andre ta seg av. Dette skal handle om vår delaktighet i det hele.

Gjengen fra triumphivest demonstrerer sittestillinger.

For tredje år på rad møttes gjengen fra triumphivest på Shellstasjonen på Nesttun klokken 11. På forhånd hadde det kommet signaler om at vi i år kanskje kom til å bikke tyve fremmøtte, men det var før det ble meldt om nedbørsmengder på opp mot tyve millimeter i løpet av få timer. Likevel stilte syv hardhudede før klokken var kvart over. Egentlig ikke så overraskende når vi klarte å stille hele ni stykker på åpningen av årets run-sesong ganske nylig, hvor det visstnok falt rundt utrolige søtti millimeter nedbør i løpet av kort tid. Da må det være lov å si at dette er folk som har vært ute en vinternatt før, og vinterlig temperatur var det både da og nå.

Janet hadde fått justert stussen, eller
stusset hekken siden i fjor.

Rundt halv tolv ble det satt kurs mot Festplassen, og ved ankomst der var det rimelig godt med ledige oppstillingsplasser, for å si det slik. Eneste utfordringen var å klare å fiske frem fuktige pengesedler med kalde, våte og stive fingre. Men vaktene fikk sitt foreskrevne beløp, og vi kom oss på plass.
Diskusjons- og kommentarrunden begynte allerede på Nesttun, innimellom kaffeslurkene. Bare avbrutt av en transportetappe, fortsatte de nøyaktig der de sluttet. Djevelen ligger i detaljene heter det, og det bekreftes hver gang vi møtes: Alt blir observert, registrert og kommentert. Én har fått seg ny og smekker carbonpotte, en har endret og flyttet på fothvilerne, en annen har ennå ikke bestemt seg for å skifte styre eller ikke. En har truffet perfekt med nytt og elegant baklys, fjernet bakskjerm og montert ny, slank sadel. Dermed er hele hekken på sykkelen totalt forandret. Legger du så til nytt styre i «gull», så er hele uttrykket på sykkelen forandret. Nok en annen har ikke rukket mer enn å skifte til nye bråkepotter, men har plusset på med ny hjelm. Men ingen har dratt ‘an så langt som Henning. Alle som har vært med denne gjengen på run’s de siste par tre årene har fått med seg at den karen liker å endre på ting. Nesten til hvert eneste run er det noe som er forandret på sykkelen. Så høyt har han lagt listen, at det nærmest forventes at han har et helt nytt «stuk» til neste sesong. Og han innfrir forventningene, til gagns. Dermed så mye kjekkere når han høster heder for alt strevet. Skjønt strev er vel neppe dekkende. Lidenskap blir kanskje mer presist. I alle fall; Henning gratuleres på det varmeste med pokal for beste europeiske sykkel på søndagens mc-vårmønstring!

Ikke tilfeldig eller likegyldig hva man putter på hodet
når man fjerner hjelmen på mc-vårmønstring.

Og for all del! Vi kommer ikke utenom den nydelige Honda cb325 TT til Arvid. En fullblods café racer, bygget over en lest som en ekte racing-maskin fra flere ti-år tilbake. En unik sykkel med herlige detaljer, både nye og gamle, men hvor alt fremstår som splitter nytt. Her er svært mye håndlaget. Utsøkt! Ikke rart den feide unna nesten  hele pokalbordet; Beste japanske, Beste veteran, Beste bygg, og eier utplukket til å gjeste Oslo Motorshow i slutten av oktober med reise og opphold dekket. Vi gratulerer! 

Det vanket også gavepremier på noen i gjengen.

Surt vær og lav temperatur til tross; Før vi visste ordet av det, var det tid for avslutning og oppbrudd. Et par av oss benyttet da tiden til å besøke en «ekte» diner, få varmet opp fingre og tær, og ikke minst å få i seg kaffe og føde.

Ikke bare på Søfteland de har diner.

 Ja, for det er faktisk ikke bare på Søfteland de har diners, vi har det i sentrum også. Men hvor, er for mange en godt bevart hemmelighet. Følger du med på bloggen fremover, så kanskje vi røper det.
Og til dem som møtte frem: Vel blåst! (bokstavelig talt!)