Vel gjennomført Lucas Rally 2012

Inntrykkene fra årets Lucas Rally i Evje har knapt rukket å bli fordøyd, for de var mange. Fem mann; Martin, Henning, Dag, Ole M. og Rune fra Triumph i vest, tok turen til dette ganske så spesielle MC-treffet som utelukkende er forbeholdt britiske motorsykler. Martin hadde lagt opp kjøreruten og var følgelig utnevnt som turleder og allerede ved avkjøringen til sjarmerende Fitjar, skjønte vi at dette kunne bli en minnerik tur.

Det viste seg å stemme godt. Været var fint og ble bare bedre og bedre jo lenger sydover vi kom. Etter å ha møtt Rune etter litt forviklinger og ha jobbet oss gjennom en ufattelig lang bilkø ved Stavanger-Sandnes, kunne vi endelig forlate køkaoset ved Ålgård. Deretter gikk turen mot Sirdal og Suleskaret som viste seg å bli tolv mil med pur kjøreglede. Naturen her er storslått med bratte fjellvegger, kupert fjellterreng og smale, svingete veier. Kan anbefales på det varmeste, men pass opp for tallrike individer av arten smalebæ! De siste åtte milene, på riksvei 9 mot Evje, var rene cruisingen på fin vei med lite trafikk.

Ved ankomst Hannåsmoen leir ble vi tatt vel imot og kunne slå opp teltene før vi samlet oss i messen og lesket strupene. En av de sist ankomne fikk med seg at vi var fra Bergen, og ville vite om vi kjente Magne Lepsøy fra Os. Da vi bekreftet dette, kunne han fortelle at han kjøpte Magne sin gamle Norton Commando i 1983! Det måtte det selvsagt skåles for. Samme mann presterte også det kunststykke å få med seg tolvmanns Lavvo samt feltseng på sin Triumph! Dermed hadde han også ordnet seg med garasje for sykkelen sin. Hannåsmoen er en leir som ble opprettet av okkupasjonsmakten under siste verdenskrig. Formålet var å få norsk ungdom til å utføre nødvendig arbeid under militær disiplin. Geværet var byttet ut med en spade, og en slik spade har fått hedersplassen, rett over baren i messen. Etter å ha fått en viss oversikt, kunne man kanskje tro at et flertall av deltakerne med tilhørende kjøretøy, kunne ha vært i sin ungdom på den tiden, men det kan også bero på et noe overflatisk inntrykk.
I hvert fall fikk flere av oss en følelse av å være midt oppi en herlig miks av et persongalleri fra “Norge rundt”, “Der ingen skulle tru at nokon kunne bu” og et bruktmarked langt utenfor allfarvei. Snittalderen på deltakerne ble oppgitt å være på 54 år, omtrent et halvt år lavere enn året før. Yngste deltaker var 23 år og eldstemann 84 år. Sistnevnte hadde også gjennomført en MC-tur til Finnmark samt en tur rundt på Vestlandet tidligere i sommer. Etter eget utsagn hadde dette gått helt greit ettersom han hadde en støttekontakt på bare 71 år med på turen.
Årets rally samlet 149 deltakere og treffet er lagt opp uten særlig fastsatt program. Foruten en fellestur og prisutdeling på lørdagen, er det opp til de enkelte å aktivisere seg selv. Det er heller ikke særlig vanskelig, for her kan man kikke og glo til øyet blir stort og vått på tohjulte rarieteter og originaler. Som nevnt er også enkelte av de tobeinte originalene verdt et skue. Classic Motorcycles i Tønsberg har egen stand på treffet hvor det selges hovedsakelig Triumph-effekter, men også enkelte mc-deler. I tillegg er det mulig å få prøvekjørt nye Triumphsykler, kjøpe en, og prute på en for den saks skyld.

Hvis vi skal prøve å oppsummere inntrykkene av årets Lucas Rally så må det være at dette er et treff som alle som har et forhold til britiske motorsykler burde få med seg en eller annen gang. Det serveres mat og leskende drikke til svært sympatiske priser og leiren, med områdene rundt, er som bestilt til treff-formål. Stemningen er god og praten går lett. Fine samtaler og kjappe replikker går hånd i hånd. Kunne kommet med mange gode sitater her, men nøyer meg med følgende fra en lett frustrert eier av en veteran-Bonneville: "Du trenger ikke kjøre over 120 for å bli redd med denne her." Da tenkte han nok på vibrasjoner i "ultra-klassen", wobbling og alt som er. Fra en annen, godt voksen entusiast falt disse sindige ord: "Ein forgasser er nok, to er meir enn nok. Å ska' en da med fleire?" Eller som det ironisk nok stod på klistremerket på den tilårskomne og slitne BSA'en: "Vær kritisk. Kjør britisk."

Søndag morgen var det tid for pakking, frokost og hjemreise, men selv hjemturen fra treffet ble særdeles vellykket. Selvsagt hadde dette også noe med været å gjøre, for det var like varmt og fint som dagen før. Vi cruiset oppover Setesdalen og flere steder så vi folk som badet, både i elver og tjern. Det var også enkelte av mc-folket som benyttet lørdagsettermiddagen til bading og etterlengtet solslikking på de fine svabergene langs Byglandsfjorden.                  Vi handlet inn lunsj og etter et par timers kjøring hadde vi en flott rast på Haukelifjell etter å ha kjørt av på en grusvei og ned til et avskjermet og nydelig fjellvann som Henning visste om fra før. Der fikk vi tid til et måltid og en god ryggstrekk. Som en avslutning og en ekstra bonus på en alldeles fortreffelig tur, guidet Henning oss så fra Gjermundshavn og gjennom den fineste vestlandsnatur på Tysnes, til Våge hvor vi tok fergen til Halhjem.Takk for en flott helg! Eller som Martin ville sagt:" ...en tur som var helt maaagisk!
P.S! Om du møter opp på torsdagens Run har også du mulighet til å oppleve noe av Tysnes' praktfulle natur og "spesialbygde" mc-veier. Vel møtt!