Fantastisk LongRUN helg

Etter den utrolige turen vi hadde til Jølster ifjor, var det store forventninger til årest LongRUN. Ole, som hadde organisert årets tur, var nok kanskje litt ekstra spent på hvordan folk ville like seg. Selv om værgudene ikke var med på laget hele tiden, kan vi berolige ham med å si at dette ble nok en kanon tur og vi koste oss hele gjengen.

Fredag kl 1630 er ikke noe godt tidspunkt å kjøre ut av byen på og det var derfor en prøvelse for mange å klare å komme seg til Trengereid til klokken 1700. Det var likevel ikke veldig langt bak skjema en svært motivert gjeng satte kursen mot Voss denne fredags ettermiddag. At det ble litt lite inspirerende køkjøring opp til Voss var forventet og etter en lang dag på jobb var det mange som satte pris på turens første stopp.

Her må vi vente på at Luftambulansen har hentet skadd motorsyklist.

Etter en halvtime kom vi oss avgårde igjen og det gikk pent og rolig nesten til Gudvangen da trafikken plutselig stoppet helt opp. Det hadde vært en MC ulykke rett foran oss og veien ville være stengt til luftambulanse hadde vært der fikk vi beskjed om. Ikke noe særlig hyggelig melding å få akkurat.  Heldigvis gikk det bra. En brukket arm var det snakk om for kvinnen som skulle på et Harley treff 500 m lengre nede i dalen.

Gjengen samlet på Stegastin i Aurland

Når vi kom til Aurland, kunne vi endelig svinge av E16 og komme oss ut på en mindre traffikert vei. Planen var å kjøre over Aurlands fjellet, men stoppet i Gudvangen hadde kostet oss bort i mot en time og det var nå litt usikkert om vi ville komme oss over før det ble mørkt. Vi tok sjansen og klarte det med ett nødskrik. Vel nede i Lærdal senket mørket seg ubønnhørlig og fjorårets øvelse med å prøve å finne ett ukjent overnattingsted gjentok seg. Vi antar at Lærdølene er tøffe folk og de ikke ble for redde da elleve motorsykler gjentatte ganger durte inn på tunet på gårdene i dalen, før vi endelig fant den som vi skulle overnatte på.

Eri Gardshus svarte til forventningene og vel så det.

Eri Gardshus, som var vårt hjem for natten, viste seg til å være som skapt for formålet. Stort hus med masse soverom og kjøkken og stue som rommet hele gjengen var perfekt for oss. Her kunne vi holde på til langt på natt uten å sjenere ett menneske. Kvelden på Eri Gård var utrolig artig og selv om det gjorde at vi ble litt trege neste dag, kom vi da omsider oss avgårde mot Tindeveien som var turens neste mål. Riktig nok noen timer senere enn det reiseleder Ole hadde tenkt i utgangspunktet.

Det ble mye opp og ned på/fra fjell. Her på vei opp til Tindeveien.

For min del hadde jeg sett frem til å kjøre Tindeveien. Jeg så for meg noen flotte bilder av syklene med Skagastølstindene i bakgrunnen. Men, akkurat i det vi var kommet opp på fjellet begynte det å yre litt og det var liksom ikke så fristene å stoppe å spise maten sin der oppe. Selv om alt annet hadde gått tregt denne dagen hadde klokken av en eller annen grunn gått veldig fort og Ole var meget bestemt på at det ikke ble snakk om flere stopp nå før vi var nede i Luster. Men, skitt au, bilder kan jeg ta en annen gang. Jon, viste oss jo at dette ikke er noen mer enn en dagstur for en ekte motorsyklist.

Blid gjeng på vei opp til Skåri Fjellgård.

På vei ned fra fjellet var yret gått over til regn, ikke i bøtter, men likevel av den litt våte typen. Det ble derfor til at noen kjørte direkte til campingplassen, mens andre tok turen de 225 høyde meterne opp til Skåri fjellgård. Det var en 25 minutters tur som var helt grei for de som hadde skiftet klær først og litt mer varm og slitsom for de som gikk i MC klær. Uansett så smakte det godt med niste høyt oppe i åsen der vi kunne studere det fantastiske arbeidet som var gjort med å restaurere gården som har røtter helt tilbake til 1600 talet.

Skåri Fjellgård

Dalsøren camping i Skjolden var hjemmet vår fra lørdag til søndag. Her var vi fordelt i noen hytter, men middagen ble tilberedt og spist i campingplassens grill hus lørdags kveld. Benket opp langs veggene med en stor grillgruve i midten ble dette et veldig bra måltid.

I grillhuset lørdag kveld.

Når alle var gode og mette var det på tide å samles i en av hyttene og her var det tydelig at det var noe som var på gang. Først kom Ole, iført hvit skjorte med tversover og Triumph vest, med champagne glass og en dunk med hvitvin. Så kom Martin med en kartong og minnet mest om en overivrig unge på julaften. Hva i all verden var dette?

Prisutdeling i rene Amanda stilen, med skikkelige konvolutter med snor og greier! I motsetning til det vi ser på TV så røk ikke snoren heller, skikkelig bra arbeid mao. Prisene var skikkelig utført håndarbeid og nøye tilpasset formålet slik at alle prisene ble forskjellig.

Prisene som ble utdelt var følgende:
Årets Suverin Suveren
Ingen skam og snu i tide - til Henning Dyrkolbotn

Årets kvinne
Den perfekte kone er som regel naboens - Janet Lepsøy

Janet og juryformann Martin

Årets debutant
Hvis du tror du vet alt, er du dårlig informert - Ole M. Schau

Årets hederspris
Alltid en hånd når du trenger han - Magne Lepsøy

Line-up på Urnes, Lusterfjorden i bakgrunnen.

Med søndagen kom også solen og vi kunne virkelig få se for en fantastisk plass vi var på. Dagens tur startet med å kjøre på sørsiden av Lusterfjorden, en øde veistrekning på ca tre mil. Veidekket var fint, men veien var relativt smal og alle tre bilene vi møtte måtte stoppe helt opp og vi måtte smyge oss forbi. Vi kom da frem til Urnes der vi blant annet finner Urnes Stavkirke. Vi hadde god tid til fergen og slappet av på en flott rasteplass like over ferge kaien før vi skled rolig ned for å ta i mot en bitte liten ferge som skulle ta oss over fjorden til Solvorn.

En gjeng med ungdomme poserte i tur og orden på Sprint'en.Kanskje Triunph bør sjekke ut markedet i Zambia.

I Solvorn valgte vi å ta enda en stopp for kaffe og en kakebit eller is på Linahagen kafe. Vi tok en Line-up uten for Solvorn-bui og fylte opp hele plassen. Jeg tror folk var så begeistret for stedet at man ikke hadde lyst til å kjøre videre. I deilig solskinn og med utsikt over små velstelte hus føltes det som du satt på Sørlandet en vakker sommer dag.

Solvorn overbeviste stort med sin Sørlands idyll.

Men, alt har en slutt, og til slutt snøret vi igjen jakkene og satte kursen videre mot Sogndal, reiselederens siste mål for turen. Deretter måtte vi bli enige om turens neste mål. Det skulle vise seg å være vanskeligere enn vi hadde trodd. Noen ville kjøre Vikafjell og andre absolutt ikke, andre ville helt vest til Krakkhella, mens andre igjen ville kjøre Lavik - Oppedal. Siden det passet elendig med fergerutene på Krakhella, bestemte vi oss for det siste. Siden ingen ville kjøre i fergekø på E39 ble det da også naturlig å følge Martin sitt ønske om å kjøre Stordalen.

Majestetisk og rått!

Turen til Lavik gikk i rolig tempo og det ble god tid til å reflektere litt. Under hele turen har det vært fasinerende å se hvor langt fremme første mann er når man kjører, i forhold til siste mann. Når man kjører i 80 km/t kjører man 22m pr sekund. Hvis vi da i snitt holder litt over fire sekunds mellomrom betyr det faktisk at det er en hel kilometer mellom første og siste sykkel. En hel kilometer med Triumph, artig tanke det.

Vi stuet oss godt på fergen fra Urnes, men det var trangere fra Lavik

På kaien på Lavik kom det inn ett moment som i hvert fall ikke jeg hadde tenkt på, ferge kø. Hele plassen var full og med elleve sykler i følge var det ikke bare å kjøre frem på kaien heller. Heldigvis er fergene store nå for tiden og alle på kaien kom med var beskjeden. Da var det bare å benytte pausen til å få seg en matbit fra en av de mange provisoriske utsalgstedene som serverte tai mat på kaien. Dessverre var ikke det alle som benyttet denne anledningen og også etter denne fergeturen, ble det stopp for mat på neste kai. Som tidligere på turen gikk klokken veldig fort og muligheten for å komme hjem før det ble mørkt begynte å renne ut for noen av oss i hvert fall.

Dette til tross, vi var fortsatt på tur og beslutningen om å kjøre om Stordalen ble holdt fast. Heldigvis, for dette var en utrolig flott omvei. Nydelig natur og flott vei. Ja, enkelte partier, utrolig flott vei. Det var liten trafikk, men siden vi måtte dele veien med en god bunke av typen Norsk Rødt Fe, måtte vi være litt ekstra på vakt.

Ingen ting å si på dette synet på en søndag morgen.

I Romarheim skiltes våre veier. Einar, Dag, Trygve og undertegnede valgte å kjøre om Modalen hjem for å slippe å kjøre gjennom byen. For oss som kommer fra Os, er det snakk om ett lite kvarter ekstra. Spenningsmomentet for vår del var om vi ville komme ut til Dale før mørket fanget oss helt. Vi greide det med ett nødskrik og var veldig glade for det. Det er temmelig smalt og svingete på strekning og absolutt en fordel å kunne se hvor veien går.

Husverten i Lærdal sammen med Jon som kom på dagstur

Vi kom oss trykt hjem og regner med at alle andre gjorde det også. Det har vært en fantastisk helg og det vært en fornøyelse å være med på turen. Tusen takk til Ole som har spikret sammen turen for oss og gitt oss noen smakebiter av hva Sogn kan by på. Tusen takk til Martin for initiativet med prisutdelingen, det var et virkelig artig innslag som det lå mye arbeid bak. Takk også til andre, ikke minst Jon som kjørte en 50 mils dagstur for å si hei, som var med å bidro til at dette også ble en meget vellykket tur.

Så er det bare å huske på at det er  RUN igjen på først kommende torsdag.
Vi sees.

Disse var med:

Bjørn i Stabburet i Lærdal

En blid Martin gjør seg klar til hjemturen

Dag med siste hånd på utvasken

Einar får seg en liten lunsj.

Marthon sjekker om det er noe som savner ham.

Jon deltok "kun" på en 50 mils dagstur.

Henning gjør seg klar

Janet på Skåri, sjekk den caps'n

Whiskers-Ole - en fornøyd reiseleder om søndagen

Thunder Tom på vei inn på Urnes fergen

Trygve - her i solsteiken i Solvorn