Klassikernes aften

Det er ganske artig å se hvordan fordelingen av type sykler varierer fra gang til gang. Vi har hatt kvelder der Sprinter, Tigre eller Daytona har vært helt dominerende i feltet. I kveld var det klassikerens tur til å stille sterkt. Faktisk var dominansen så stor at Martin uttrykte bekymring på å kjøre sammen med så mange forgasser motorer.

Vi følte oss nok litt snytt, for etter en utrolig fin og varm periode i forrige uke da T-skjorte var mer en nok under skinndressen, er det en helt annen temperatur i luften denne torsdagskvelden. Været er fortsatt bra og siden solen fortsatt skinner fint på himmelen fortsetter vi med å kle oss som vi gjorde da det var 26 grader. Dette gjorde at gårsdagens Triumph RUN nok ble en litt kaldere opplevelse enn det de fleste av oss hadde tenkt.

Smalt og svingte, helt perfekt!

Turen, som startet fra Shell Haukås, var imidlertid kjempeflott. Som vanlig gikk det i kø kjøring inn til Knarvik før det etterhvert løste seg opp og vi kunne kose oss innover mot Romarheim. Der svingte vi av og satte kursen mot Modalenn. Her var det kaffe og is (!) på kaien, ja for i solsteiken utenfor restauranten var det fortsatt deilig og varmt.

Hva nå, snu eller......

Men, vi skulle snart få smake på kulden. Veien innover mot Eksingedalen var kjempeflott sett med en motorsyklist's øyne. Spesielt den første delen. Som kjent er jo Eksingedalen omgitt av høye fjell og etterhvert kom vi til partier der det tydeligvis hadde gått tildeles kraftige regnbyger. Når vi var ved XXXX møtte vi de første dråpene også og det hele begynte plutselig å se litt skummelt ut. Henning, som kjørte først, stoppet opp. Han hadde allerede naglebit og var lite lysten på å kjøre inn i regnværet som lå lengre fremme. I tillegg til regn skulle vi jo også over fjellet for å komme oss til Evanger. Slik det føltes akkurat her og nå kunne jo det bli en spennende tur på potensielt snøføre.

En siste stopp på Trengereid

Det tok ikke lange tiden å bli enige om å kjøre tilbake mot solen og fortsette turen utover mot Dale. På de smale veiene som ikke innbød til den helt store farten ble det faktisk mulig å få litt varme inn kroppen igjen. På Trengereid tok vi ett siste stopp. Her var kiosken tilsynelatene åpen da vi kom. Tydeligvis hadde de tjent sine penger for dagen, for closed var meldingen 8 småfrosne motorsyklister fikk da vi prøvde å komme oss inn for å få noen varmt i kroppen.

Hennings Thruxton endrer seg for hver gang

Uansett, nok en minnerik kveld og selv om de fleste sikkert har fått montert varme i holkene til neste gang, er det fortsatt lurer å kle seg etter vær og værmelding, enn kalenderen...

Til de som skal være med til Dingja, vi sees på søndag.