Høstkveld med sommer idyll

Fremme ved Kjelstraumens Vertshus

Værgudene smilte til deltakerne på kveldens Triumph RUN, i hvert fall så lenge vi var på RUN. For med rundt 20 grader på termometeret og Jon som los på noen av Radøys mange flotte MC veier var virkelig grunnlaget lagt. Når så Kjelstraumens Vertshus, som var vertskap for turens kaffepause, var så innbydende at vi faktisk vurderer å ta en høst avslutning her rundt månedskifte september/oktober, var det ikke rart at folk var fornøyd med turen.

Klar til avreise fra Breisten

Jon styrte troppen

Når vi hadde lagt til de nødvendige minutter for eventuelle etternølere, var vi seks sykler, tre Tigre, to 1040 og en 944, to Sprinter og svært gledelig, en BSA Rocket 3, som dro ut fra Shell stasjonen ved Breisten i retning Nord Hordaland. Med Jon som hærfører på sin Tiger var det bare å gjøre seg klar for småveiene på Radøy. Om målet var å få folk til å miste retningssans og oversikt over hvor en befant seg var det i alle fall svært vellykket. Vi tok avstikkere både til høyre og venstre i forhold til hovedveien og fikk oppleve steder vi aldri hadde hverken sett eller hørt om før. Er det forresten alle som er klar over at det er en "fjellovergang" på Radøy? Ikke akkurat et Alpepass, men dog.

Herlig sted å nyte kafe, det syntes både vi og myggen

Avstikkere til tross, etter en herlig time i salen dukket vannhullet opp på venstre hånd. Akkurat som forventet. Det overraskende var forfatningen det hadde. Vertshuset, som kan knyttes tilbake til 1610, fremstod særdeles innbydene der det lå idyllisk til ved sjøkanten. Her var det tydelig noen som har våget å satse skikkelig og resultatet var imponerende. Vi ble sittende riktig lenge her for å nyte kafe, is og selve stedet, før vi gjorde oss klar for vendereis.

Her kommer vi gjerne tilbake

Neste etappe bød på breie gode veier der det bare var å nyte sommerkvelden i fulle drag. Her kunne vi kose oss gjennom lange og dovne svinger, mens vi nøt den varme og gode luften som pakket seg rundt en som et varmt teppe. Det var en slik kveld det virkelig er godt å være motorsyklist. Vi tok en siste stopp på "select'en" på Knarrvik, Shell stasjonen for de som ikke er så lokalkjent, før vi brøt opp og kjørte hjem til vårt.

Rocket 3 fra 1969 - om noen lurte

På vei hjemover kastet jeg et siste blikk nordvestover i det vi kjørte over broen til Flatøy. Solen var i ferd med å gå ned og hele himmelen så ut til å stå i fulle flammer. Magisk. Kanskje litt for magisk skulle det vise seg.  For i det vi nærmet oss Arna åpnet alle sluser seg på vidt gap og på Lone fikk vi stoppet og søkt ly for uværet. Her skulle tydelig alle brann tilløp på himmelen stanses. Etter 15 - 20 min gav det verste regnet seg og vi kunne fortsette i hjem uten at det ble altfor mye regn på oss.

Takk til alle som var med på å skape nok en minnerik Triumph RUN.
Vi sees 2. september.