Nok en nydelig tur til Hardanger

Med nesten 20 grader i luften måtte det bli en bra tur denne gangen også. Etter å ha ventet de ti obligatoriske minuttene var vi åtte sykler som kjørte ut fra Øyrane Torg i Arna med Hardanger i kikkerten. En Speed Triple, to Bonneviller, to Tigre, en 955 og en 1050 og ikke minst tre Sprint ST utgjorde sykkelparken denne gangen.

Jon førte feltet det første stykket og som vanlig var det mye trafikk inn til Trengereid så det var ikke noe poeng å begynne å kjøre forbi. Etter Gullbotn forsvant de fleste bilene og det gikk jevnt og greit oppover mot Kvamskogen. Ett lite stopp akkurat før vi begynte stigningen for klargjøring av kamera var alt vi trengte for å komme oss inn til Strandebarm denne gangen.

Vekslende sol og skygge på strekningen Norheimsund - Strandebarm gjorde enkelte av svingene ekstra utfordrerne. For med øynene fylt med sol og resten av svingen gjemt inni skyggen er det utrolig hvor lite du ser. Faktisk ingen ting. Dette gjorde at vi tok det rolig innover for å være på den sikre siden. Da vi passerte Tørvikbygd så vi fergen komme rett ut på fjorden. Må innrømme at det fristet å legge ruten om Folgefonna der og da. For det er ikke ofte vi får anledning til å kjøre i så herlig varme og samtidig har så klar luft som denne kvelden. Fjellene, breen og fjorden dannet knivskarpe kontraster og det kan ikke vær mulig å unngå å få med seg hvor vakkert det er i Kongeriket.

Vi endret ikke ruten , men fortsatte til Strandebarm Fjordhotell for den vanlige kaffepausen. Her bestemte vi oss for å sitte på framsiden av hotellet for å kunne nyte utsikten. Vi kom gjennom hotellet og fra trappen på andre siden kunne vi nyte synet av fjell og fjord, elven, grønne nyslåtte bakker og en seilbåt som lå på svai. Herlig. Vi gikk ned i hagen og satte oss rundt bordene som stod der og oppdaget at denne delen av hagen var fullstendig omringet av en hekk. Utsikten var helt borte? Men, iflg resten av gjengen - kaffe'en smakte utmerket.

Fra Starndebarm var det Janet som tok dirigent ansvar og ledet flokken videre. Solen var nå stort sett bakom fjellene og det var lettere å kjøre. Tempoet ble nå skrudd opp og Janet viste med all mulig tydelighet at man hverken trenger være mann eller ha tre sylindre for å kunne skape rocke stemning for motorsyklister på tur gjennom Fjorden. På de neste øde veiene, som faktisk har fått ny asfalt fra Mundheim til Kilen, var det bare å danse. Sving ut og sving inn. Da vi ankom Bjørkheim for en siste stopp var det bare store glis å se. Dette hadde vært herlig. Det ekstra fine er at selv om du føler at det går litt fort i perioder, er vi aldri langt over fartsgrensene slik at førerkortet er i fare.


Det ble nok en fin RUN med andre ord og vi er svært glade for at det var to nye fjes denne gangen også. Kanskje kan det ble en skikkelig LongRUN til neste år for det ble i alle fall luftet tanker om å dra til neste års Tridays i Østerrike. Tridays er ett gigantisk Triumph treff som arrangeres hvert år i Neukirchen og skal være svært så artig å være med på. Man kan få mer info ved å lese på www.tridays.com

Neste Triumph RUN blir litt uti august og det er bare å sjekke innom her for å følge med. God sommer og del gjerne dine Triumph opplevelser med oss her på bloggen.

 Tiger prat

Gisle hadde tatt seg en liten fri i pappa permen for å leke seg i svingene :-)