Vårmønstring

Det var rekord mange sykler på årets vårmønstring på festplassen. Rundt 1300 faktisk. Pga diverse andre ting på programmet denne søndagen kom vi litt seint, men rakk likevel en liten runde for å titte på noe av alt det fine som var der.

Nærmest scenen stod som vanlig rekke på rekke med Harley'er. Den ene blankere enn den andre. Det første jeg likevel la merke til var en stor gruppe flotte Ducatier som stod godt samlet, like bak Harley'ene. Er Ducati miljøet i byen virkelig så stort?
Triumph var representert også, men de stod liksom litt her og litt der og gjorde ikke så mye av seg. Dette må vi få gjort noe med til neste år. Vi bør prøve å samle en stor gjeng og komme i samlet følge. Da vil vi helt klart vise mye bedre i terrenget.


Ellers var mangfoldet det som gjorde størst inntrykk. Det finnes tydeligvis svært mange måter å dyrke MC livet på. Her bør det være mulig å finne noe man liker for alle.

Han har bestemt seg

Etter to tankefulle netter kan Dag endelig ta fram smilet igjen. Ikke det at han har vært sur, men han har hatt problemer med å bestemme seg for hvilke sykkel han skulle velge. Luksus problem, ja vel, men likefult en avgjørelse som er egnet til å ta nattesøvnen fra de fleste. En avgjørelse som man skal leve med en stund og derfor ønsker å gjøre så riktig som mulig. Det var gode argumenter for begge og når valget først skulle taes lot han følelsene bestemme.


Etter fjorårets tur rundt om i Sør America har Dag ingen planer om noen langturer i de nærmeste årene og så liksom ikke helt behovet for Tiger i øyeblikket. Begge syklene liker seg svært godt på smale svingete veier som vi jo har mye av på Vestlandet, men Street Triple hadde litt mer FUN faktor. Den var på en måte den mest rampete av de to og fylte kroppen med adrenalin uten at farten nødvendigvis var så veldig høy. Det var dette som til slutt avgjorde at han denne gangen valgte å gå for en grafitt grå Triumph Street Triple R.

Mens du venter på at Dag skal komme hjem med den nye sykkelen, kan du lese en liten betraktning av den her.

Vi ønsker Dag hjertelig velkommen i Triumph familien og håper han får en fin tur hjem med nye sykkelene 1.mai.

Prøvekjøring av Tiger og Street Triple

Prøvekjøring av Triumph Tiger og Street Triple stod det på programmet denne flotte onsdagen i april. Dag lurer nemelig på å skifte ut / supplere sin BMW 650 Dakar med enten en Tiger 1050 eller en Street Triple R. Vi tok derfor turen over til Classic Motorcycles utenfor Tønsberg for å bruke en dag til å finne ut hvilke sykkel som passet best til det han tror er hans behov de kommende årene.

I området rundt butikken til Geir, vrimler det av flotte MC veier. Vi hadde lagt opp en rute som skulle ta ca. 2 - 2,5 time, men kjørte feil ved Andebu og havnet i Sandefjord i istede for i Hvarnes. Dette gjorde at det tok oss litt lengre tid å komme oss inn på rv. 40 og til krysset der en kan kjøre rv. 32 mot Skien. Et parti vi liker svært godt og som vi hadde tenkt å bruke i testen av sykklene. Nå var ikke bomturen vår akkurat noe katastrofe for det var mye flott vei også på rv 305 og 304 som vi kjørte.

Når vi endelig stopper på Vindfjell kafe for å ta en liten pause er det første Dag sier; "Eg er forelska!". Jeg skjønner med engang at det er sin nye følgesvenn han sikter til. Han hadde så langt kjørt Street Triple og likte tydelig den lille rabbagasten. "Hva skal skal jeg si", sier han, "den er liksom i ett med kroppen, så tight, så utrolig villig liksom". Han er tydelig inspirert og gliset går hele veien rundt.

Jeg er ikke mindre fornøyd med Tigeren. Her er det bare å slippe gassen når det går for fort og gi mer når man skal øke igjen. Girpedalen er nok ikke den mest brukte på en slik sykkel.

Med oss i bagasjen har vi en test fra siste nummer av Bike som påstår at Tiger 1050 hadde mye dårligere bremser enn de syklene den ble sammenlignet med. Den første tanken som slo meg når jeg kjørte Tiger var at de andre må ha hatt noen vannvittige bremser, for disse var nå bedre enn noe annet jeg har prøvd før. Dag bekreftet senere at det hadde vært hans første tanke også.

Etter dette pitstoppet, kjører vi ned mot rv.40 igjen, men stopper mitt i bakken og tar noen ekstra runder for å få tatt noen bilder. Hverken Dag eller Street Triplen ser ut til å misstrives der de suser fram og tilbake til ære for fotografen i en de herlige svingene.

Etter fotoseansen bytter vi sykkel. Umiddelbart kjennes Street Triple bitte liten ut i forhold til Tiger'en, men det går fort over og jeg merker at dette er en fullblods motorsykkel. Selv om den ser litt liten ut med 2 meter lange Dag i salen. I liket med Tiger'n er gass responsen er umiddelbar, selv om det altid står 6 på gir indikatoren. Vi har ikke kjørt så veldig langt før vi stopper for å ta oss en mat bit og nå ser Dag litt bekymert ut. "Dette var ikke lett", sier han og viser til at det ikke vil bli lett å velge blant en av disse syklene.

Vi begynner å få lite tid og kjører nordover mot Hvittingfoss og tar snarveien over mot rv 312 rett etter Hem. Vi gir litt ekstra over åsen mot 312 og koser oss max. I Andebu bytter vi igjen sykkel og kjører tilbake til Classic.

Vi har hatt en fantastisk tur på to fantastiske sykler. Hvilke Dag bestemmer for må vi imidlertid vente å se. Når en er forelska i to stykker samtidig er det nemelig ikke så enkelt. I det vanlige liv snakkes det om fornuftsekteskap , men motorsykkel kjøp handler vel strengt tatt ikke om fornuft. I så fall er vel Tigeren fornufts valget, mens Street'en virkelig får frem barnet i dag.

Avsluttningsvis vil vi takke Geir som gav oss denne muligheten til å få testet ut disse syklene på en skikkelig måte. At det med tid å stunder også vil komme både Street Triple og Tiger 1050 i garasjen på Lepsøy, føler jeg meg rimelig overbesvist om

Klar for ny sesong

Endelig er det klart for ny sesong. Etter en lang vinter skal det bli godt å komme i gang igjen på litt mer jevn basis. Vinteren er blitt brukt til å ta litt forefallende arbeid på Sprint'en og den er nå i meget bra stand.



Så mye som måtte gjøres var det egentlig ikke, men noe har jeg da funnet på. Fiksingen av el.kontakten som er nevnt tidligere var vel den viktigste oppgraderingen denne vinteren

Pro-oiler
En annen ting som jeg håper skal gi en enda enklere mc-hverdag er det automatiske kjedesmører systemet fra Pro-oiler. Grunnen til at jeg velger dette systemet og ikke Scottoiler som de fleste bruker, er flere. For det første slipper jeg å koble meg inn på vackumet fra sykkelen og forstyrrer dermed ikke motoren på noen måte. Pro-oiler har en egen elektrisk pumpe som sørger for smøringen og er blant annet koblet mot speedometeret for å bestemme takten. Dermed ungår (det er i hvert fall teorien) en drypp på garasje gulvet eller andre mer eller mindre egnede steder. Selve installasjonen var enkel og godt beskrevet. Skal skrive mer om hvordan teorien virker i praksis når jeg har fått noen tusen på telleren.

Nytt Dekk.
Egentlig hadde jeg tenkt å bytte dekket bak samtidig med at jeg skiftet foran. Da hadde begge dekkene rullet 8000 km og spesielt framdekketvar blitt svært kantete. Bak derimot var det fortsatt mye mønster, så jeg bestemte meg for å la det stå på litt lengre. Kanskje jeg kunne klare å presse ut noen tusen km til tenkte jeg. Når jeg nå, 5000 km senere, skifter dekket er det fortsatt bra med mønster, men er begynt å bli så tappete at jeg bestemmer meg for å skifte. 13 000 km på ett dekk er meget tilfredsstillende og jeg må si at Brigdstone har imponert med holdbarheten sin. Nå blir det imidlertid Pilot Road 2 og så får vi se hvordan det virker.

Forebyggende arbeid.

På siste service klarte ikke Geir å kople til Triumph's data verktøy mot ECM'en på Sprinten. Problemet mente han lå en i stor kontakt under tanken, med 14 ledninger. Denne hadde hatt en tendens til korrodere og bli irrete. Han anbefalte meg å fjerne denne i løpet av vinteren og lodde ledningene sammen. Ledningene kom fra sykkelens hjerne og selv om det i dag kun var verktøyet som ikke virket var det veldig lurt å gjøre noe før man fikk problemer.

Så i Januar startet jeg arbeidet. Etter å ha fjernet tanken fant jeg fort kontakten som ikke viste noe tegn til å kunne ha probelmer. Jeg veide litt for og i mot før jeg bestemte meg for å gjøre som jeg hadde blitt anbefalt. Jeg slet litt med å få delt den, men når jeg først hadde klart det, så jeg snart behovet.

Jeg brukte litt tid på å bestemme meg på hvordan jeg skulle gå frem for å løse problemet, men bestemte meg tilslutt for å klippe en og en ledning og merke de på begge sider av kontakten. Merking var helt nødvendig da flere av lednigen har like eller nesten helt like farver. Jeg brukte el-nummer som fåes kjøpt bla. på Biltema. Fordelen med disse er at de er billige og lett å få på. Ulempen er at de detter lett av også, noe jeg løste ved å avisolere ledningene og bøye kordelene. Jeg har ikke noe særlig høy kompetanse på lodding og var litt usikker på hvordan jeg skulle løse denne biten. Etter en del søking på nett kom jeg over en praktiskeloddehylsen som løste alle mine problemer. Se her for mer info om denne.

Uffordringen med å lodde med varmluftpsitol er at det blir varmt flere steder en det man opprinnelig hadde tenkt seg. Måten jeg løste dette på var å legge en varme isolerende papp bit under ledningen som jeg varmet opp. På denne måten hindret jeg at tape og strømper på andre ledninger smeltet. Det var et tidkrevende arbeid og en krakk å sitte på var absolutt å foretrekke. Når alle ledningene var ferdig sjekket jeg at det var kontakt ved å måle fra ECU kontaktene og rundt til de forskjellige komponentene som var akuelle. Her er en selvfølgelig avhengig av å ha et koblingskjema tilgjengelig. Når jeg var sikker på at var kontakt gjennom alle loddinger var det bare å koble til batteriet og se om ting virket. Når alt var ok, surret jeg selvvulkaniserende tape rundt hele koblingen og håper jeg aldri får se de koblingene igjen.


Slik så det ut når ledningen var ferdig loddet. Det at hyslene var gjennomsiktige gjorde at det var enklere å kontrolere at det var kontakt.

Koblingene ble til slutt surret med selv vulkaniserende tape som en ekstra sikring mot vanninntrengning og for at de ikke skal riste i stykker..