
Nå lager jeg snart like mye hekk sjø når jeg kjører motorsykkel, som når jeg er på fjorden ned båten og jeg innrømmer det gjerne - jeg begynner å bli drit lei av å kjøre i regn nå. Men, selv etter uker med kjøring der man til tider kan få inntrykk av å sitte i ett akvarium, er bil fortsatt ett dårligere alternativ for transporten til jobb.
Det største problemet er sikten. Selv om jeg har vært godt fornøyd Schubert hjelmen min i sommer, duger den ikke i disse forholdene. Dugging gjør at jeg må ha visiret på gløtt og dermed kommer det regndråper på begge sider av visiret - og selvfølgelig på brillene..... Dette gjør det svært vanskelig å få oversikt og forbikjøringer blir helt uaktuelt vanlig landevei. Heldigvis er det fortsatt mulig å filtrere mellom bilrekkene i de endeløse køene inn til Bergen.
På de våte og sleipe veiene er det lett og stivne litt, få strake armer i rundkjøringer og svinger. Rett og slett være altfor anspent under kjøringen. Jeg prøver derfor å være bevisst disse fallgruvene til instinktive feil handlinger og benytter anledningen til å få inn et mer avslappet og riktig kjøresett.
Selv om det styrtregner de 3,5 milene hver vei holder jeg meg fortsatt tørr.

Jeg ser at det minker på motorsyklistene nå, men jeg hadde håpet å kunne strekke sesongen ut oktober i hvert fall. Det avgjørende blir når de starter med saltingen av veiene. Etter fire vintre på to hjul har jeg sett hva saltet gjør med syklene og det hadde jeg ikke tenkt å utsette hverken Sprint eller Street Triple for. Da er det bare å vente på at våren igjen dukker opp med nye muligheter.