Service Run

Det er et faktum at det er mange i Bergen som velger bort Triumph fordi det ikke finnes Triumph forhandler her i byen. Selv om mange tar service på sin Triumph selv, er dette et hinder for mange å ha en Triumph. Man prøver gjerne forskjellige av byens mc verksted uten å helt vite om mekanikeren sitter med den kunnskapen som trengs. Dersom det er interesse for det, kan vi sjekke ut muligheten for å få til en felles servicedag hos en av Triumph forhandlerne i Sør-Norge.

Det vi ser for oss er at vi besøker en av forhandlerne en fredag/lørdag nå i høst og får utført service på de syklene, lager noe sosialt og hygger oss om kvelden før vi kjører sammen hjem igjen neste dag. Det må sannsynligvis gjøres i slutten av september eller starten av oktober for å være sikker på at vi unngår frost på veiene.

Om det er mulig å få til kommer nok litt an på forhandlerens kapasitet og vilje til å legge forholdene til rette. Legg inn en kommentar dersom det er av interesse, så sjekker vi mulighetene om det er flere som er interessert.

På små veier mot nord

Hei.
Nå er vi, Einar Lepsøe og Dag Øvstedal, på vei nordover på mc-tur. På hhv. Harley Sportster og Street Triple R er planen at vi skal kjøre nordover på små og øde veier, så langt ute på kysten som mulig.

Mye drittvær i går da vi kjørte til Ålesund. Fra Dale til det var ca. 10 mil igjen bøttet det ned og bikene trenger virkelig en vask etter 35 mil i drittvær. De siste 10 mila var imidlertid herlige med tørr og fin mc veg.

I dag er det kjempeflott mc vær. Opphold og passe varmt. Kjørte via Bud og Atlanterhavs veien til Kristiansund. Veien fra Ålesund til Molde var litt for mye traffikkert etter vår smak og det var derfor en nytelse å kunne svinge av mot Bud. Her var det akkurat slike veier som en drømmer om med motorsykkel. Det beste av alt var at man var stort sett helt alene på veien. Også naturen var magisk på denne ytre strekningen norover mot Kristiansund. Du kan følge turen på www.daytrip.no

Einar kikker utover Hustavika som viser seg fra sin beste side.

Atlanterhavsveien ligger nydelig til helt ute i havgapet. Dersom en skulle trekke for noe, må det være at den er altfor kort.

6500 km med Pro-oiler

Foran denne sesongen monterte jeg automatisk kjedesmører fra Pro-oiler på Sprint'en. Siden jeg bruker sykkelen en god del, har smøring og justering av kjede vært en hyppig aktivitet. Målet var å redusere tidsbruken på denne biten til ett minimum. Erfaringene med systemet etter de 6500 første kilometrene får du om det leser videre.

Pro-oiler kommer ferdig innstilt med en grunn innstilling som skal passe til sykkelen. Denne skal gi riktig mengde olje til kjeden, samtidig som den ikke skal grise så veldig. Jeg har gått et hakk ned fra denne stillingen og synes det har fungert greit. Litt skvett fra kjeden blir det, men ikke verre en at det fint er til å leve med. I starten hadde jeg litt problemer at det kom ut olje når sykkelen stod i garasjen. Det var rimelig irriterende, men etter å ha gått gjennom manualen fant jeg ut at det måtte være utluftingen fra olje beholderen som ikke var god nok. Dette stemte på en prikk og nå er det bare fryd å gammen.

Etter over 6500 km har fortsatt ikke hatt behov for å justere kjeden. Jeg har målt flere ganger, men den ser ikke ut til å strekke seg i det hele tatt. Virkelig imponerende. En annen positiv ting er at kjeden holder seg helt ren også. Ingen aggregert mudd der i gården. Alltid ren og ny oljet kjede. Akkurat som ønsket.

Ingen ting negativt, da? Jo, kanskje. Ikke akkurat negativt, men dog. Kjeden er nå så full i olje at man blir temmelig oljete dersom man kommer bort i den med fingrene. Det betyr at når man vasker sykkelen, ender man alltid opp med møkkete svamp. Jeg har gått gjennom dokumentasjonen en gang til og har funnet ut at jeg sannsynligvis har kjørt med på en litt for "feit" tabell. I tiden som kommer vil jeg derfor eksperimentere litt med oppsettet for å se til en litt med tørrere kjede.

Uansett, konklusjonen så langt er i hvert fall at det fungere helt etter forventningene og gir null vedlikeholdsarbeid. Det er imidlertid litt "oljete" i området, så vi ser fortsatt frem til grafitt løsningen som Teknisk Ukeblad skrev om blir for hvermannsen. .

Heit og flott Triumph Run til Hardanger

Det var California føre på dagens Triumph Run. Seks sykler og 7 personer fikk være med på en helt fantastisk tur til Hardanger. Skjelden har det vel vært bedre å være motorsyklist.

Svett og fin, la vi avgårde fra Arna i halv syv tiden. Tradisjonen tro, om vi kan kalle det for det etter to ganger, lot vi den minste sykkelen ligge først. Innover Skyggestrand og til vi kom til Tysse var det stor trafikk og forbikjøringene var egentlig ikke noe stort poeng.

Når vi svinget av rv. 7 hadde vi imidlertid håp om bedre tider når det gjaldt køkjøring. Men, den gang ei. Like etter Tysse sentrum nådde vi igjen en gjeng med biler som la etter en svensk trailer. Det snirklet seg lovlig tregt innover og vi trodde alle at han ville stoppe å slippe forbi når vi kom inn på bedre veier. Men den gang ei, her var det ikke snakk om å være smidig i trafikken. Veiene innover er
perfekte motorsykkelveier, når man er alene vel å merke. Når man derimot ligger i kø bak en trailer som man vil forbi skjønner man fort hvorfor. Her er det svinger hele tiden, fine svinger til å kose seg glugg i og som er totalt uoversiktlig med tanke på forbikjøring av vogntog. Kun Dag og Janet kom seg forbi noenlunde tidlig og fikk drømme turen inn til Eikelandsfjorden. Her samlet vi troppene igjen og alle kunne nyte turen videre inn til dagens første mål, Strandebarm Fjordhotell.

Vel fremme i Strandebarm tar vi en velfortjent pause med is og kaffe på hotellets snackbar. At vi blir sittende i skyggen er det ingen som har noe i mot denne deilige kvelden. Praten går livlig og folk koser seg, så vi blir sittende temmelig lenge.

Neste etappe går til Norheimsund og noen av oss benytter anledningen til å bytte låne sykkel de knappe tre milene. Det er alltid kjekt å prøve noe nytt. Selv får jeg anledning til å kjøre Tiger 1050 med Ingrid bakpå. Ingrid, som ikke er helt fornøyd med sittestillingen bak på Sprint'en, føler seg som en dronning bakpå her. Her sitter hun en del høyere enn ellers og får vel for første gang i sitt eksosrype liv litt utsikt fremover. Hun prøvde også hvordan det var å sitte bak på Street Triplen og det var overraskende bra.

Etter et kort stopp i Norheimsund, går turen videre og over Kvamskogen, før vi igjen stopper på Bjørkheim for å si takk for denne gang. Det har vært en kjempeflott tur og i ett magisk vær. Nesten som ett eventyr og vi gleder oss til neste kapittel, som sannsynligvis blir torsdag 20. eller fredag 21. august. Turen går da fra Arna til Modalen og deretter videre mot Romarheimsdalen og over Norhordalansbroen hjem igjen.

Takk til alle som var med å gjøre dette til em så minneverdig kveld.