God Jul

Triumph lover "betydelig" økning i modell utvalget.

Fra England har vi fått denne meldingen:
Triumph has promised to grow its range “significantly” in the next three years, as it celebrates becoming the best-performing bike firm in the world.

The Hinckley firm’s profits have grown 16% during the worst year for biking ever, and says it will plough that profit straight into new model development.

Triumph’s Product Manager Simon Warburton announced “We’ve been very active in the last five years releasing new models.

“Apart from Ducati, everyone else has been fairly static.

“Three years ago we had 13 models, now we have 16, and despite the recession we have not cut our development program at all – I suspect other manufacturers have cut theirs.

“Our range will grow significantly over the next three years.”

Til Lofoten og Vesterålen på Street Triple R

Da jeg i vår skulle kjøpe ny sykkel, stod det mellom en Triumph Tiger 1050 og en Street Triple R. Når jeg til slutt bestemte meg for for en 'R' var nok tanken om en lengre tur i Norge på de små veiene utslagsgivende.

Street Triple er kanskje ikke det første man tenker på som tur sykkel, men jeg sitter godt og sykkelen er så gøy og lett å kjøre at man smiler hele veien, ikke minst på de små veiene. Et bagasjebrett og en tankveske gjør at en får plass til det vesentligste en trenger på tur.
På vei mot Molde
Som reisefølge hadde jeg Einar som kjørte på sin Harley Sportster 1200, en litt tyngre sykkel en min med andre ord. Planen var at vi skulle kjøre nordover på de små og øde veiene, så langt ute på kysten som mulig.

Vi startet tirsdag 21. juli og det begynte med drittvær. Fra Dale og til det var ca. 10 mil igjen til Ålesund bøttet det ned uavlatelig. De siste mila var imidlertid herlige med tørr og fin mc veg.
Einar nyter utsikten over Hustavika.
Onsdagen var det kjempeflott mc vær. Opphold og passe varmt. Kjørte via Bud og Atlanterhavsveien
til Kristiansund. Fra Ålesund til Molde var litt for mye trafikk etter vår smak og det var derfor en nytelse å kunne svinge av mot Bud. Her var det
akkurat slike veier som en drømmer om med motorsykkel. Det beste av alt var at man stort sett var helt alene på veien. Også naturen var magisk på denne ytre strekningen nordover mot Kristiansund.

Torsdag ble en ny dag med sol og herlige 25 mil på fantastiske mc-veier og storslått natur. Vi bare smilte hele veien, rett og slett rått. Turen gikk fra Kristiansund, ferge til Tustna, fulgte nr 680 til Kyrksæterøra.
Tok så av langs Hemnefjorden og kom ut på nr 714. Vi fant ut at en natt på Frøya passet bra på denne solrike dagen.

Etter to fantastiske dager langs Mørekysten ble det regn da vi var på Frøya, så vi satte kursen for Trondheim og tok helgen der. Der ble det tid til litt sightseeing og litt festing. Det var jo helg og det var klart at vi måtte ta temperaturen på Trondheims uteliv. Etter 2 dager med å lesking av strupen var det på tide å sale opp jernhestene igjen og ri lengre nordover.

Turen videre gjekk i skikkelig Vestlandsvær nordover og etter 35 mil i regn ble det overnatting på Namsskogen på søndag.

Derfra ble den en etappe til Bodø i skiftende vær, men stort sett med tørre veier. I Bodø roet vi ned på hotell rommet for å gjøre oss klar til neste dags ferje tur ut til Lofoten.


Dagen etter våknet vi opp til strålende vær og spratt opp av sengen kl 0700. Etter en kjapp frokost var det klart for vasking av bikene før avgang med ferje fra Bodø til Lofoten, nærmere bestemt Moskenes. En 3 timers tur over Vestfjorden. Der var det ikke samme fine været, men omgivelsene var magiske og herlige veier for mc var det også, så vi klagde ikke. Dagens naturopplevelse var en spekkhugger som lekte seg like ved ferga under overfarten, til stor glede for alle ombord. Vi fant roen i en hytte og kunne glede oss til nye herlige mil i vakre omgivelser i neste dag.


Lofoten og Vesterålen - fantastisk. En ny herlig dag der man føler seg priviligert som har mulighet til å oppleve slike herlige veier skapt for mc kjøring og i en sånn dramatisk og vakker natur, ja livet er rett og slett herlig. Når solen i tillegg skinner kan man ikke be om mer. Dagens tur gjekk til Stø i Vesterålen, via Stamsund og Svolvær i Lofoten, til Sortland i Vesterålen og Stø hvor hvalsafari kan oppleves med garanti. Det var imidlertid ikke ledig før på fredag så det får vi ha tilgode.

Vi snudde nesa mot Bø i Vesterålen og fant en rorbu der en god dusj, fiskesuppe og en kald en på kaien stod på agendaen.


Etter herlige dager i Lofoten og Vesterålen snudde vi sørover igjen og etter 2 dager sørover i Nordland fylke er ikke jeg i tvil om at det må være noe av det vakreste som er på denne kloden. Rett og slett ett fantastisk eldorado for oss som er glad i å kjøre motorsykkel. Dagens tur fra Sandnessjøen sørover langs Helgelandskysten i strålende vær var den prikken over i'en som en bare drømmer om.

Turen fra Helgeland gikk kjempefint og uten noen form for dramatikk. Været slo likegodt følge med oss helt hjem og vi kjørte faktisk helt fra Vesterålen og hjem igjen uten en dråpe på oss. Så for de av dere som har lurt på å dra nordover - det er ingen ting å stusse på. Hold dere ute langs kysten og dere er garantert en ferie som vil sette spor. Naturen, folkene, atmosfæren, ja alt sammen. Det lar seg ikke beskrive, det må oppleves. God Tur
- Biker Dag -


Mer magi...

Daytona T 595 kjøp

For å ikke ødelegge immitsjet til siden så får jeg ta resten av historen hvordan jeg endte opp med en Triumph. En kompis og jeg har snakket om at vi burde prøve oss på en lengre tur i sommer.


Han kjører en Tiger og er medlem i Triumph Tiger Skandinavia Klubben. Klubben skulle ha treff på Veggli, nord for Kongsberg. Så vi melde oss på og kjørte over fjellet via Rjukan til Veggli.

Det var et bra treff med masse kjekke folk både fra Norge og Sverige. Og lysten på en sykkel med litt mer sjel i ble tent. At jeg i ungdommen hadde hatt en 1968 mod Triump Bonnevill gjorde vel saken ikke noe bedre. Men det er vel med det som med førstegangs tjenesten, en husker bare det som var moro, og alt det andre er blitt glemt.

Prøvde sent på høsten å få solgt Yamhaen min uten hell, gikk ned i pris men ble heller ikke da noe salg. Midt opp i dette dukket det opp en gul Triumph T595 Daytona i Tromsø.Er jo ikke akkurat i nabolaget når en bor i Rosendal. Tok kontakt med vedkommende som kunne fortelle litt om sykkelen, og nye bilder av sykkelen ble sendt meg. På bildene såg sykkel veldig bra ut. Så vi gjorde en avtale om å betale et forskudd på sykkelen, mot at han skulle sende den nedover på Hurtigruta uten omregistrering papirer. En og halv uke senere står jeg på kaia i Bergen med sommerfuler i magen og venter på at de skal losse Hurtigruta. Etter litt venting kommer det en stor palle med et sølvfarget overtrekk på. Er ikke i tvil om at det er sykkelen, får en truck til å løfte den opp bak pickupen og pakker ut.

Det er kjærlighet fra første blikk, og jeg faller helt for den knall gule fargen som i sol lys blir gull-aktig. Etter at jeg har fått surret den på planet må jeg bare fyre den opp for å høre hvordan den låter,slår på tenning tar inn klutsjen og fyrer igang. Det er en fantastisk lys, typisk mekanisk motorlyd fra en triumph motor men carbon potta gir den en grov gnell.

Nå er det bare å få sykkel klargjort til sesongen, som i hovedsak består av dekk bytte. Men har klart å fått kjørt et par korte turer når temperaturen har vist pluss grader. Det har vært VANNVITTIG moro selv om sykkelen er litt nervøs på hekken pga slitte bakdekk,men veldig lettkjørt og et supert drag med tilhørende lyd.

Oppfrisking av gamle hobbyer,del 2

Som blodfersk jornalist, så er det ikke altid at evner og teknikk henger sammen. Så da blir det et nytt kort inlegg men med litt bilder av de omtalte "riskokerne"

Oppfrisking av gamle hobbyer

Etter mange år med dårlige unskyldninger som manglende fritid på grunn av barn og famile,har savnet etter en motorsykken bare blitt sterkere og sterkere. Så for 2 sommrer siden bestemte jeg meg for å invistere i en motorsykken for å sjekke om intressen fortsatt var på plass. Etter et par runder med meg selv måtte jeg bare inrømme at intressen var nok helst størst for å kjøre i ledige stunder og at det ikke var så mye ledig tid til mekking.
Husholdningskontoen var ikke så stor at fruen ikke ville oppdage et innhugg til en nyere sykkel, så det ble kjøp av en gammel 84 mod Yamaha 11oo .Denne hadde fått seg en overhaling av 2. gir som er en gjennganger.
Etter første kjøretur så trodde jeg at kjøreferdighetene var rustet helt fast, men resornerte frem til at det måtte ligge litt på sykkelen også. Den sporet i perioder så mye at jeg ikke turde å møte biler på smale veier da jeg hadde bruk for mesteparten av veien selv.Men etter bytte av begge dekkene så var sykkelen som ny å kjøre, og de ble mange turer på ettermiddagene. Stort sett i nærmiljøet fordi jeg ikke stolet helt på sykkel.
Men gnisten var definnetivt tent, så ut på høsten ble denne sykkelen solgt og jakten på en nyere startet.
Var godt fornøyd med Yamahaen så bestemet meg for å prøve å finner en nyere med litt mer moderne egenskaper. Etter noen uker på Finn dukket det opp en 88 mod Fj 1200 som selvfølgelig var noe dyrer en eg hadde tenkt, men den var fint holdt og eid av en voksen mann. Så da var ikke valget så vanskelig. Sykkelen ble hentet og gått gjenom i løpe av vinteren og har i sommer rullet den et par tusen km, blandt annet innom Triump Tiger Scandinavia sitt treff på Veggli. Det får bli en annen historie.

Ny Sprint ST til Os

Her har Einar akkurat lastet av sin ny innkjøpte Sprint ST. Han ser nå fram mot våren og til en ny Mc sesong med sykkel som starter og går hver dag. Triumphivest.no gratulerer med ny sykkel og ønsker lykke til

Juleshopping i London

Med nytt sertifikat og ny Tiger i høst, feirer Helge dette med en tur til London. Som nyfrelst motorsyklist holder det ikke med Oxford Street på juleshoppingen i London lengre. Her poserer han villig etter ett fruktbart besøk hos Triumph dealer Carl Rosner, en 15 minutters togtur utenfor London.

Slutt på sesongen 2009

Det er ikke det at kjørelysten har blitt mindre, tvert i mot, men det begynner etterhvert å bli enkelte morgener der føret kan være litt lunefullt for en motorsyklist. Forrige helg ble derfor Sprinten vasket og stelt for siste gang denne høsten og parkert i garasjen.

Fra før hadde Street Tripel'n fått plass i kjelleren og en Varadero 125 pakket inn innerst i garasjen. Sist nevnte skal gi den neste mc-aspiranten i familien nødvendig motorsykkel erfaringer før han om tre år omsider kan begynne sin Triumph karriere.

Til tross for en heller våt høst, har 2009 vært et godt motorsykkel år med mange flotte turer. Både sammen med andre og alene. Vi har hatt fire Triumph RUN og alle har vært svært positive. Målet med turene har vært å få en fin mc tur på fine mc veier, uten altfor stor trafikk, samtidig som vi har lagt vekt på å ta vare på det sosiale. Det har derfor vært viktig å få med ett stoppe sted som muliggjør en kopp kaffe og en is på veien. Når vi skal starte opp igjen til neste år er litt usikkert, men vi bør i hvert fall få til en tur i April, i tillegg til at vi selvfølgelig stiller en skikkelig gjeng på vår-mønstringen på festplassen siste søndag i April. Hvor vi skal legge turen får vi komme tilbake til, men er det noen som har noen ønsker/tips tar vi imot med takk.

Tyve stykker har vært med på en eller flere av RUN'ene og det er veldig bra. Potensialet er imidlertid mye større og stadig ser jeg ukjente Triumpher kjøre rundt i området. Utfordringen blir derfor å spre budskapet til alle Triumph eiere vi møter utover vinteren og våren slik at vi kan bli enda flere neste år.

Selv om det kanskje ikke allverden å skrive om vil jeg prøve å oppdatere bloggen her med jevne mellom rom utover vinteren. Det er sikker andre som har opplevd noe hyggelig eller spennende i sesongen, eller som har noe planer for forbedringer i løpet av vinteren. Vi blir svært fornøyd om du vil dele disse med resten av leserene på bloggen. Jo flere som bidrar, jo kjekkere blir det for alle.

Kom forresten på at vi er noen som har snakket om å få kjørt Suleskarvegen neste sesong. Det vil i tilfelle bli en tur med overnatting. Vi har snakket litt om å legge første etappe til ett eller sted langs Lysefjorden, for deretter å ta ferje inn til Lysebotn og kjøre derfra. Om det er noen som synes dette kunne høres interessant ut, gi oss en lyd. Gjerne som en kommentar.

En annen ting vi har snakket om er å ta en tur østover for å delta på oppfriskningskurs enten på Vålerbanen eller Rudskogen. Primært for å øke prestasjonene på veien, men også for å ta ut litt adrenalin på en bane.

Det var vel alt for denne gang. Ikke nøl med å ta kontakt om du har noe å dele, ideer eller hva som helst.

mvh Magne

Velkommen til Fredags Pub i CBOC fredag 6/11

Hei alle sammen! Takk til alle som var med å gjøre det første året med Triumph RUN til en så stor suksess. Det var virkelig kjekt å bli kjent med så mange nye Triumph fjes og sammen hadde vi mange fine turer på flotte motorsykkelveier. Personlig holder jeg en knapp på turen til Hardanger som den flotteste. Skjelden får vi vel anledning til å kjøre tur i så fantastisk vær.

Nå går det ubønnhørlig mot vinter og de fleste har vel satt syklene i hus for i år. Vi setter derfor stor pris på invitasjonen fra CBOC (Classic Bike Owners Club) om komme på vinterens første "fredags Pub" i deres klubblokaler i Breiviken. De vil bli servert litt av havets delikatesser som krabber/reker/laks ol. med tilbehør og så er det noe øl som ble til overs i Eidfjord som må drikkes opp..... Det starter fredag 6. november kl. 1930 og holder på så lenge vi vil.

Vi håper at det er mange av Triumph RUN deltakerne som har anledning til å delta. Her finner du kart.


Dersom du er nysgjerrig på hva CBOC er, så kan du kan lese mer klubben på dens ikke altfor hyppige oppdaterte sider. www.cboc.no

Vi sees i Breiviken.

Hvem sa at sesongen var over....

Det finnes ikke dårlig vær heter det, bare dårlige klær. Men det ser ikke ut som å stemme. For med skikkelig vinterføre kan en tydligvis sko seg for. Værre er det imidlertid med den saltsuppa som vi må forberede oss på i tiden som kommer......
Bildene er hentet fra Triumph Sverige.

Podium for Triumph i World Supersport

Nok en gang kan vi gratulere Garry McCoy og ParkinGO Triumph BE1 Racing med ett glimrende resultat i World SuperSport klassen. I sesongavsluttningen i Portugal kopierte McCoy sin egen tredjeplass fra Donigton og sikret Triumph's andre pallplass i historien i WSS klassen.

Fra sjette startspor kom McCoy seg bra av gårde og var på femte etter første runden. Etter fire runder krasjeet mannen foran og han avanserte dermed til fjerde plass. 3 runder senere passerte han årets verdensmester i klassen, Cal Crutchlow, og gikk opp på tredje. En plass han kontrolerte fint inn til mål.

Også 22 år gamle Chaz Davies fikk vist at hva Daytona'en er god for. Etter å ha startet som nummer 14 endte han på en flott syvende plass etter å ha utmanøvrert tidligere verdensmester Fabian Foret på siste runden.

Vi gleder oss til neste sesong og håper at ParkinGO Triumph BE1 Racing kan stille med både Garry McCoy og Chaz Davies i stallen.

Du kan lese mer om ParkinGO Triumph BE1 Racing på http://www.be1racing.com
og på Triumph's hjemmesider.

På MotoGP i Portugal

Med det drittværtet vi har hatt i det siste, passet det veldig bra med en tur til Portugal for å overvære MotoGp runden på Estoril banen. Sturla Fagerhaug hadde fått wildcard i 125 klassen og vi håpet på at han kunne klare å kommme blant de 20 beste. Det lå en tykk tåke over banen på warm up, men i det 250 startet som første klasse tok solen over og sørget for perfekte kjøreforhold resten av dagen.

Med det norske flagget på plass i første sving, var vi klar for mye spennende racing.

Her kommer MotoGP feltet mot oss i første sving. Kjempe start av Pedrosa fra 4 startspor.

Sturla bommet litt og fikk ett litt langt spor på første runde, men derfra og inn viste han imponerende kjøring. Vi koste oss og var kjempeornøy med det han viste. Takk Sturla, vi har tro på deg.

Regn og atter regn - tar det aldri slutt????

Nå lager jeg snart like mye hekk sjø når jeg kjører motorsykkel, som når jeg er på fjorden ned båten og jeg innrømmer det gjerne - jeg begynner å bli drit lei av å kjøre i regn nå. Men, selv etter uker med kjøring der man til tider kan få inntrykk av å sitte i ett akvarium, er bil fortsatt ett dårligere alternativ for transporten til jobb.

Det største problemet er sikten. Selv om jeg har vært godt fornøyd Schubert hjelmen min i sommer, duger den ikke i disse forholdene. Dugging gjør at jeg må ha visiret på gløtt og dermed kommer det regndråper på begge sider av visiret - og selvfølgelig på brillene..... Dette gjør det svært vanskelig å få oversikt og forbikjøringer blir helt uaktuelt vanlig landevei. Heldigvis er det fortsatt mulig å filtrere mellom bilrekkene i de endeløse køene inn til Bergen.

På de våte og sleipe veiene er det lett og stivne litt, få strake armer i rundkjøringer og svinger. Rett og slett være altfor anspent under kjøringen. Jeg prøver derfor å være bevisst disse fallgruvene til instinktive feil handlinger og benytter anledningen til å få inn et mer avslappet og riktig kjøresett.

Selv om det styrtregner de 3,5 milene hver vei holder jeg meg fortsatt tørr. Det imponerer meg faktisk. Den etterhvert 10 år gamle skinndressen, med rundt 100 000 km på samvittigheten, gjør fortsatt jobben sin med andre ord. Slett ikke verst. Hanskene derimot er det bare å glemme, GoreTex til tross, de er ikke i nærheten av å klare jobben engang. Løsningen her er overtrekk hansker fra New Zealand. De gjør livet både varmere og tørrere. Men, varmehåndtak er bestilt:)

Jeg ser at det minker på motorsyklistene nå, men jeg hadde håpet å kunne strekke sesongen ut oktober i hvert fall. Det avgjørende blir når de starter med saltingen av veiene. Etter fire vintre på to hjul har jeg sett hva saltet gjør med syklene og det hadde jeg ikke tenkt å utsette hverken Sprint eller Street Triple for. Da er det bare å vente på at våren igjen dukker opp med nye muligheter.

Nok en vellykket Triumph RUN

Easy Riders på Austevoll

Det ble en svært vellykket tur til Austevoll for de åtte deltakerne på årets siste Triumph RUN. Litt nedbør, som gjorde veiene våte den første del av turen, klarte ikke å ødelegge det faktum at Austevoll har mye å by på for en motorsyklist som ønsker svingete og lite trafikkerte veier. Så mye fine veier var det at vi fortsatt har en del veier og steder til gode å besøke, selv etter et tre timers besøk på øyene.
Vi møtte direkte på fergekaien på Krokeide og når bommen gikk ned bak oss var vi åtte sykler som var klar for å utforske øyriket i vest. Vi startet med å kjøre utover mot Austevollshella og videre derfra ut til Stora Kalsøy. Her var det

Første stopp på Kalve.

egentlig meningen å ta en svipp innom Bakkasund, men innkjørselen var så liten at vi knapt la merke til den før vi var forbi. Vi fortsatte derfor turen videre på smale og svingete veier helt ut til snuplassen på Kalve. Herfra kan vi gå ut til Skansen for og nyte utsikten utover havet og Marsteinen fyr. Det små regnet litt og droppet det og satte isteden kursen tilbake til Storebø og videre sørover mot Stolmen.

Blide fjes på Våge. Vi er forresten veldig glad for jente andelen.

Dag har samlet meningheten og er klar til å berette....

På flotte motorsykkel veier danset vi over Huftarøy og videre over Selbjørn og til slutt til Stolmen. Her kjørte vi til Våge, sør øst på Stolmen. Her tok vi et lite stopp før vi gjorde vendereis og foretok en liten fotoseanse oppe på Stolmasund brua. Det var litt mørkt for å få til de helt gode Easy Rider bildene, men artig var det likevel.

Det tar litt tid å få stilt opp syklene for fotografering.

Litt uryddig og en i manko, dette får vi øve mer på til neste år.

Tilbake til fergekaien på Hufthammar la vi turen om Husavika og Kolbeinsghavn og fikk dermed kjørt helt øst på Huftarøy også. Nå var veiene tørket opp og vi fikk en inspirerende tur tilbake.

Til tross for at vi var der i tre timer, ble det ikke tid til å besøke hverken Bekkjarvik eller Storebø. Det ble heller ikke tid til noe kafe besøk, så kaffen måtte vi ta på fergen tilbake til Krokeide. Vi var alle enige om at det hadde vært en kjekk tur og en flott opplevelse.

Gjengen samlet på fergen hjem igjen.

Dessverre går det stadig mot mørkere tider og dette blir derfor den siste regulære ettermiddags Triumph RUN for i år. Dersom det skulle dukke opp noe fine helger kan det være at vi lager til en spontan tur en lørdag eller søndag. Dette blir i tilfelle mer på kort varsel. Dersom det er noen som ønsker å få en SMS om slike turer er det bare å sende meg tlf.nr, enten på 98298853 eller magne.lepsoy@gmail.com.

Ellers så håper vi å få til en eller annen aktivitet utover høsten og vinteren, så det er bare å droppe innom her, så skal vi legge ut invitasjoner og annen info her på bloggen.

- Magne -

Ensom katt på Stolmasundbrua.

Nødproviant er veldig viktig når man skal ut på en øy. Man kan jo ikke alltid stole på fergene.